Grovfôranalyse til drøvtygger- hva forteller analyserapporten

Til drøvtyggere bør grovfôr utgjøre hoveddelen av fôrrasjonen. Grovfôr består av mye fiber, og drøvtyggeren trenger en viss mengde fiber for å opprettholde et godt vommiljø. Dette fremmer helse og produksjon. For en optimal fôring, samt fordeling av fôrressursene på gården, behøver man analyse av grovfôret. Men hva sier denne analyserapporten egentlig? Her kommer en innføring.

Tørrstoff (TS)

Alt fôr består av tørrstoff og vann, og det er i tørrstoffet næringen sitter. Hvor mye tørrstoff fôret inneholder påvirker blant annet fôropptak, lagringsstabilitet i høy og ensileringsprosessen i ensilasje.

I stående gress er tørrstoff gjerne 20 til 22 %, mens i den andre enden av skalaen finner man lagringstørt høy. For at grovfôr anses som lagringstørt skal tørrstoff være 85 % eller høyere. Ensilert fôr kalles gjerne surfôr. Dette har mer varierende tørrstoff, alt etter vær og fortørkingsgrad. Tørrstoff omkring 30-35 % anses å gi best fôropptak.

Aske

Aske er det samlede mineralinnholdet i grovfôret. Blir innholdet av aske høyere enn 100 gram per kg TS kan dette være en indikasjon på jordinnblanding i fôret. I jorda finnes mikroorganismer som kan påvirke den hygieniske kvaliteten negativt.  

Energi

Energi henter dyra fra ulike organiske komponenter, og i grovfôr er dette først og fremst fordøyelig fiber. På analysebeviset til drøvtyggere finner man NEL20, som er nettoenergi oppgitt i henhold til NorFor-beregninger. Noen bruker fortsatt de gamle nasjonale verdiene og her er det Forenhet Melk (FEm) som angir energikonsentrasjonen i fôret. FEm oppgis på grovfôr av vanlige engvekster, både friskt og konservert, når næringsinnhold bestilles.  

Fiber

For et godt miljø i vom er det viktig med nok fordøyelig fiber i fôrrasjonen. På analyserapporten oppgis den totale mengden fiber som NDF. NDF består av celleveggstoffene hemicellulose og cellulose, samt ufordøyelig lignin. I vår standard- og proffpakke får du også med ADF (cellulose + lignin) og ADL (lignin).

Etter som gresset blir eldre vil andelen NDF, samt lignin-bundet NDF øke. Ligning-bundet NDF er ufordøyelig og til drøvtygger oppgis ufordøyelig NDF som iNDF. Typisk variasjon i NDF-innhold kan være ned mot 400 gram per kg TS i et tidlig slått fôr til nærmere 600 gram per kg TS i sent slått fôr. Et fôr med NDF over 650 gram per kg TS er lite fordøyelig for dyra.

Protein, løselig protein, AAT og PBV

Protein er bygd opp av nitrogenholdige aminosyrer, og dyras proteinbehov er egentlig et behov for nettopp disse aminosyrene. I grovfôr kan proteininnholdet varierer mye med faktorer som høstetidspunkt, klima, gjødsling og botanisk sammensetning. I grovfôr slått til melkeku ligger ofte proteininnholdet rundt 140 til 160 gram protein per kg TS.

Det meste av fôrproteinet brytes ned av mikrober i vom og nettmage. Samtidig bygges det opp mikrobielt protein i de samme avsnittene av fordøyelsessystemet. Denne prosessen krever energi i form av sukker, stivelse og fiber, og balansen mellom protein inn i vom og protein ut av vom kalles PBV. Løselig protein er nitrogenforbindelser som raskt løses opp i vom og omdannes til ammoniakk. Om det er nok tilgang på energi vil mikrobene bruke ammoniakk i prosessen med å lage mikrobielt protein. Blir det for mye ammoniakk eller for lav energitilførsel, omdannes ammoniakk til urea. Dette er ikke ønskelig og vil kunne gi høye ureatall i melk.  

Både mikrobielt protein og bypassprotein tas med videre til tynntarmen. Bypassprotein vil si det fôrprotein som ikke blir brutt ned i vom. Mengde protein tatt med til tarm kalles AAT (aminosyrer absorbert i tarm). 

Nitrat

Nitrogen tas opp i plantene blant annet som nitrat og drøvtyggere er mer sensitive for nitrat i fôret enn enmagede dyr. Grunnen er at nitrat brytes ned til nitritt i vomma og går videre over i blodet. Blir det mye nitritt i blodet hindrer dette at oksygen fraktes rundt til kroppens celler, og dyret vil oppleve en form for «indre kvelning». 

Størst fare for et høyt nitratinnhold finner man i grønnfôrvekster, samt sterkt N- gjødslet gress. Faren øker ytterligere om dette kombineres med lite tilgang på lys. I dag ansees 5 gram nitrat per kg TS som trygt, men kommer nivået opp rundt 10 gram per kg TS bør det gjøres tiltak som reduserer risikoen for forgiftning. 

Fett

Innhold og sammensetning av fett i gress blir påvirket av faktorer som gressart, vekststadiet ved høsting, nitrogengjødsling, samt tørking og ensilering. Gress anses å inneholde lite fett med omkring 12 til 40 gram per kg TS.

Sukker

Planter produserer sukker gjennom fotosyntesen og forbruker det til plantevekst. Sukker som finnes i gresset gir også næring til melkesyrebakteriene i ensileringsprosessen. Det er derfor ønskelig med et høyt innhold av sukker ved slåttetidspunkt.

Ensileringsprosessen krever fuktighet, og fortørket gress vil ensileres i mindre grad enn direktehøstet gress. Et fortørket og ferdiggjæret surfôr vil derfor gjerne ha høyere pH og mer sukker enn et direkte høstet surfôr.

Gjæringsprodukter og pH

Gjæringsprodukter i grovfôr består av organiske syrer og ammoniakk. En vellykket ensileringsprosess domineres av at melkesyrebakterier forbruker sukker og senker pH raskt. Det er også ønskelig med litt eddiksyre i fôret da dette reduserer faren for varmgang etter åpning av silo eller ball. 

Feilgjæring oppstår om pH ikke senkes raskt nok. Mest kjent er smørsyregjæring som reduserer fôrets smakelighet, samt fôropptak. En annen form for feilgjæring domineres av enterobakterier. Disse bakteriene produserer eddiksyre, som ikke senker pH i like stor grad som melkesyre. Mye eddiksyre vil også reduserer fôrets smakelighet, samt fôropptak. 

Protein brytes ned til blant annet ammoniakk i selve ensileringsprosessen. Det er derfor viktig å få pH raskt ned til et stabilt nivå. Et høyt innhold av ammoniakk i ensilert fôr henger derfor ofte sammen med feilgjæring i fôret.

Eurofins Agro har utviklet en konserverings- og en varmgangsindeks. Indeksene beregnes på alle prøver hvor det er bestilt NIRS-næringsinnhold på gressensilasje, og vil gi en pekepinn om ensileringsprosessen har vært vellykket.

Mineraler

Innhold av mineraler i grovfôr påvirkes av faktorer som gjødsling, konsentrasjon av plantetilgjengelige mineraler i jordsmonnet, jordart, utvasking, artssammensetning og plantenes utviklingsstadium. Innhold av de ulike mineralene kan derfor variere mye mellom ulike landsdeler, men også mellom ulike skifter til en og samme produsent.

Mineraler må tilføres kroppen gjennom fôrrasjonen da dyret ikke kan produsere disse selv. For lite av et eller flere mineraler over tid kan gi mangelsykdommer. Motsatt er det en forgiftningsfare om dyret får i seg for mye. For mye av enkelte mineraler kan også hemme opptaket av andre mineraler.

En mineralanalyse av grovfôret vil gi deg svar på hva akkurat ditt fôr inneholder, slik at man lettere kan tilpasse rasjonen med kraftfôr og mineraltilskudd.

N- og S-indeks

Alle aminosyrer inneholder nitrogen, men noen også svovel. En optimal tilførsel av nitrogen og svovel er derfor viktig for proteininnholdet i grovfôret, samt en god avlingsmengde.

Eurofins Agro har utviklet to indekser kalt N-indeks og S-indeks. Indeksene følger med i vår standard- og proffpakke, og viser om nitrogen- og svoveltilførselen har vært optimal for gresset i vekstsesongen.

Hygienisk kvalitet

Den hygieniske kvaliteten vil si forekomsten av mugg, bakterier, sporer og gjærsopp. Disse mikroorganismene lever naturlig i miljøet rundt oss og behøver som oftest luft for å formere seg. Selv et grovfôr av god kvalitet vil ikke være helt fritt for de uønskede mikroorganismene. Det er derfor viktig med god håndtering, både under produksjon og ved lagring av fôret.

Høye forekomster av ulike mikroorganismer kan påvirke helse og produksjon negativt, samt sporer som kan gi kvalitetstrekk på melk.