Near-InfraRed Spectroscopy
NIRS, eller Near-InfraRed Spectroscopy, er en spektroskopisk metode som bruker det nær-infrarøde området av det elektromagnetiske spekteret (fra 800 - 2500 nm). Denne teknikken ble utviklet av Karl H. Norris på 1960-tallet for å analysere landbruksprodukter spesielt. Eurofins Agro bruker NIRS for analyse av fôr, råmaterialer, jord og gjødselprøver.
Hva er NIRS?
NIRS er en nyttig analyseteknikk fordi forskjellige molekyler absorberer og reflekterer nær-infrarødt lys i forskjellige grad. Når molekyler absorberer energi fra nær-infrarødt lys, blir denne energien omdannet til kinetisk energi.
Den nær-infrarøde delen av lysspekteret blir hovedsakelig absorbert av bindinger mellom hydrogen, karbon, oksygen, nitrogen og svovel. Slike kjemiske elementer finnes i vann og forbindelser som fett, proteiner og cellevegger. Mineraler og sporstoffer er derimot ikke synlige i et NIR-spektrum, fordi de ikke har slike bindinger.
Kalibrering i NIRS-analyse
Kalibrering er en viktig del av NIRS-analyse. Eurofins har utviklet en modell basert på lokal kalibrering, som beregner et stort antall parametere med svært høy pålitelighet. En NIR-spektrum inneholder mye informasjon om det organiske stoffet i en prøve. Trikset er å vite hvordan man får denne informasjonen fra spekteret.
På grunn av den komplekse sammensetningen av fôrstoffer som mais eller gress, er direkte fradrag ikke mulig. Derfor kalibreres teknikken for hver parameter separat. Dette betyr at for et stort antall prøver, blir ikke bare NIR-spekteret registrert, men de forskjellige parametrene blir også bestemt gjennom konvensjonelle teknikker.
Disse klassiske metodene gir mulighet for å avlede parameterverdiene direkte fra kalibreringsstandarder; derfor kalles de “primære analysemetoder”. NIRS er kalibrert basert på resultatene av disse primære teknikkene, og kalles derfor en “sekundær” metode.
I motsetning til mange kommersielt tilgjengelige globale NIRS-analytiske modeller, bruker Eurofins en modell som fungerer på grunnlag av lokal kalibrering. Global kalibrering innebærer en fast beregningsmodell. For dette brukes all tilgjengelig informasjon for hver beregning for å bestemme parameterverdiene til de ukjente prøvene.