Mineraler i hestens fôrrasjon
De aller fleste næringstoffene finner vi i fôret som organiske komponenter. Mineralene utgjør derimot den uorganiske delen av fôret. Samlet blir de betegnet som aske, og er resten vi sitter igjen med etter en fullstendig forbrenning av det organiske materialet. I denne artikkelen kan du lese om hestens behov for de ulike mineralene, samt mineralenes kilder, funksjon og symptomer.
Mineraler deles inn i makromineraler og mikromineraler/sporstoffer. Navnet har ingenting med mineralenes størrelse å gjøre, men gjenspeiler hvor mye som finnes av de ulike mineralene i fôret og i kroppen. Selv om mikromineralene stort sett bare finnes i små mengder, er de vel så viktige som makromineralene.
Essensielle mineraler
De livsnødvendige mineralene kalles essensielle mineraler. Disse mineralene finnes nautrlig i fôret og må tilføres gjennom dietten. For at dyret skal kunne nyttegjøre seg mineralene må de enten være bundet til organisk materiale eller finnes som organiske salter. Både i plante- materiale og i mineraltilskudd finnes mineraler som hesten kan nytte- gjøre seg i større eller mindre grad. 16 av de omkring 100 elementene i det periodiske system kan med sikkerhet sies å være essensielle mineraler, se Tabell 1.
« Essensielle mineraler er de mineralene det er livsnødvendig å få tilført gjennom dietten.»
Tabell 1. Essensielle makro- og mikromineraler
| Makromineraler | Mikromineraler/ spormetaller |
|---|---|
| Kalsium (Ca) Fosfor (P) Magnesium (Mg) Natrium (Na) Kalium (K) Klor (Cl) Svovel (S) |
Jern (Fe) Jod (I) Sink (Zn) Kobber (Cu) Mangan (Mn) Kobolt (Co) Molybden (Mo) Selen (Se) Krom (Cr) |
Vi ønsker til enhver tid å tilføre hesten et optimalt nivå av de essensielle mineralene. Hvis hesten over tid får for lite av et eller flere mineraler, kan det oppstå mangelsykdommer. Motsatt er det en forgiftningsfare om dyret får i seg for mye. For mye av enkelte mineraler kan også hemme opptaket av andre mineraler. Mineraler som påvirker hverandre på denne måten kalles antagonister.
Hva påvirker dyras behov for mineraler
Det grunnleggende behovet for mineraler varierer mellom dyreslag. I tillegg er det en rekke andre faktorer som spiller inn. Noen av dem er:
• Økt fôropptak vil føre til et større mineraltap fra kroppen som følge av høyere utskillelse av mineralholdige sekreter som bukspytt og galle.
• Høyere treningsintensitet gir mer svette. Gjennom svette taper hesten mineraler som natrium, kalium og klor.
• Tilvekst av kroppsmasse vil øke dyrets mineralbehov. Dette fordi fysiologisk funksjonelle vev inneholder mineraler. Tilvekst av fettvev øker imidlertid ikke dyrets mineralbehov.
• Drektighet øker mineralbehovet da utvikling av foster, morkake og fosterhinner krever mineraler.
• Melkeproduksjon gir mineraltap for dyret. Dette gjelder spesielt kalsium og fosfor, men også andre mineraler, som magnesium og sink. • Tap av mineraler gjennom spytt, gjødsel og urin.
Hva påvirker mineralinnholdet i fôret
Innhold av mineraler i grovfôret påvirkes av flere faktorer, blant annet gjødsling, mineralkonsentrasjonen i jordsmonnet, jordtype, grad av utvasking, artssammensetning og plantenes utviklingsstadium. Andelen mineraler i grovfôret kan derfor variere mye fra gård til gård, men også mellom de ulike skiftene hos en og samme produsent.
Tabell 2 og Tabell 3 viser en oversikt over analyseverdier for henholdsvis makro- og mikromineraler analysert hos Eurofins Agro Testing Norway i perioden 2017 til 2020. Tallene er korrigert for «outliere». Angående statistikken for jern*, må det påpekes at den kan påvirkes av prøver med et unormalt høyt innhold av jern. Unormalt innhold av jern kan for eksempel skyldes forurensing fra redskap brukt under slått. På samme måte kan høye verdier av natrium** skyldes bruk av salt på høy.
Tabell 2. Makromineraler i g/ kg TS
| Makromineraler | Gj. snitt | Median | Min. | Maks. | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kalsium (Ca) | 3,4 | 3,0 | 1,0 | 15,0 | ||
| Fosfor (P) | 2,2 | 2,2 | 0,6 | 4,2 | ||
| Magnesium (Mg) | 1,5 | 1,4 | 0,5 | 5,0 | ||
| Kalium (K) | 18,0 | 17,9 | 3,4 | 38,2 | ||
| Natrium (Na)** | 0,4 | 0,1 | <0,1 | 10,0 | ||
| Svovel (S) | 1,6 | 1,6 | 0,5 | 4,1 | ||
Tabell 3. Mikromineraler i mg/ kg TS
| Makromineraler | Gj. snitt | Median | Min. | Maks. | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Jern (Fe)* | 163,8 | 93,0 | 31,0 | 2750,0 | |||
| Sink (Zn) | 26,0 | 24,0 | 5,0 | 124,0 | |||
| Kobber (Cu) | 4,9 | 4,6 | 1,4 | 15,1 | |||
| Mangan (Mn) | 92,3 | 68,0 | 5,0 | 626,0 | |||
| Jod (I) | 0,256 | 0,100 | 0,100 | 2 000 | |||
| Selen (Se) | 0,048 | 0,014 | 0,005 | 1 044 | |||
| Kobolt (Co) | 0,081 | 0,048 | 0,038 | 0,695 | |||
| Molybden (Mo) | 0,682 | 0,500 | 0,200 | 2 900 | |||
Om mineralene
De ulike mineralene har viktige funksjoner i kroppen. Både for mye og for lite av et mineral i fôrrasjonen kan være negativt for dyret. I tabellen under finner du informasjon om de ulike mineralene vi analyserer i grovfôr og deres kilder, funksjoner og symptomer. Oppgitt behov til hest og eventuelle grenseverdier er hentet fra NRC (2007). For beregning av mineralbehovet til akkurat din hest, anbefaler vi at du bruker et fôringsprogram, som for eksempel PC-horse. Det er mange faktorer man skal forhold seg til, og dette vil ikke komme fullstendig fram i tabellen.
Tabell 4. Informasjon om mineralene
| Mineral | Hestens behov | Kilder | Funksjoner | Mangelsymptomer | Overfôring og forgiftning | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kalsium (Ca) | Behov til vedlikehold er 0,04 g/ kg kroppsvekt per dag. Behovet øker med arbeid, siste del av drektighet, vekst og laktasjon. | Bladmassen i grønne vekster, særlig belgvekster som kløver og luserne. Sukkerbete-pulp. Melk (til føll) OBS! Korn inneholder lite kalsium og innhold i grovfôr kan variere mye. | Viktig komponent i skjelettet. 99% av kroppens kalsium finnes i skjelettet. Overføring av nerveimpulser. Bestanddel i blodets koaguleringsmekanisme. |
- Nedsatt appetitt - Nedstemthet - Lav overflatetemperatur - Muskelskjelvinger - Nedsatt hjertelyd - Nedsatt melkeproduksjon - Beinskjørhet Unge dyr: unormal skjelettutvikling, forstørrede ledd, halthet og stivhet. |
Anses ikke å ha noen forgiftningsfare, men hemmer opptak av mineraler som magnesium, fosfor, sink, jern med flere. For mye kalsium til unghest kan føre til unormal skjelettutvikling på lik linje som ved mangel. Så fremt man gir nok fosfor, anses den øvre toleransegrensen for kalsium å være 2 % av den totale rasjonen. | |||||||||||||||||
| Fosfor (P) | Behov til vedlikehold er 0,028 g/kg kroppsvekt per dag. Behovet øker med arbeid, siste del av drektighet, vekst og laktasjon. |
Korn og kornprodukter. Melk (til føll). OBS! En kornrik diett kan gi ubalanse i Ca/ P-balansen. |
Byggesten i skjelettet. Involvert i cellenes energiomsetning. Viktig i forhold til cellenes membransystemer. Viktig bestandel i buffersystemer Byggesten i DNA og RNA |
- Nedsatt appetitt og vekttap - Nedsatt melkeprod. - Nedsatt fruktbarhet - Beinskjørhet - Pica – spiser på treverk og andre materialer. Unge dyr: unormal skjelettutvikling, forstørrede ledd, halthet og stivhet. |
Anses ikke å ha noen forgiftningsfare, men hemmer opptak av mineralene kalsium, magnesium, jern med flere. For mye fosfor til unghest kan føre til unormal skjelettutvikling på lik linje som ved mangel. |
|||||||||||||||||
| Ca/ P-balansen: Det skal aldri være mer fosfor enn kalsium i den totale rasjonen. Anbefalt forhold er 1,4 til vedlikehold og arbeid, og 1,8 til vekst. | ||||||||||||||||||||||
| Mineral | Hestens behov | Kilder | Funksjoner | Mangelsymptomer | Overfôring og forgiftning | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Magnesium (Mg) | En hest har et vedlikeholdsbehov på 15 mg/ kg kroppsvekt per dag. Behovet øker med arbeid, i siste del av drektighet, vekst og laktasjon. |
Vegetabilske proteinkraftfôr. Kraftfôrblandinger er stort sett tilsatt magnesium. Stor variasjon i grovfôr. Belgvekster som kløver og luserne innholder gjerne mer magnesium enn gress. |
Bestanddel i skjelettet. 60 % av kroppens magnesium finnes i skjelettet. Delaktig i muskelkontraksjon. 30 % av kroppens magnesium finnes i musklene. Essensiell del av kroppens ekstracellulærvæsker. Essensielt for proteinsyntesen. Kofaktor for flere enzymer. |
- Nedsatt ytelse - Nedsatt appetitt og vekttap - Nedstemthet - Nervøsitet - Muskelkramper - Ustø gange |
Moderat overdosering anses ikke som et problem. For mye magnesium i dietten vil hemme opptak av kalsium og fosfor, noe som ikke er ønskelig. |
|||||||||||||||||
| Kalium (K) | Behov til vedlikehold er 0,05 g/ kg kroppsvekt per dag. Behovet øker med arbeid, i siste del av drektighet, vekst, laktasjon og temperatur. Hesten vil tape kalium gjennom svette. |
Vanligvis mye kalium i norsk grovfôr. Mindre kalium i korn. Ved bruk av nok og godt grovfôr vil det, under normale forhold, ikke være fare for mangel. |
Osmotisk regulering av kroppsvæsker. Syre/ base-balansen. Karbohydrat-metabolismen. Har en viktig rolle i overføringen av nerveimpulser. |
- Nedsatt vanninntak som igjen gir dehydrering - Nedsatt appetitt og vekttap - Nedsatt ytelse og vekst - Muskelsvakhet |
Anses ikke å ha en forgiftningsfare, men det finnes lite forskningsresultater på dette. Så lenge nok vann er tilgjengelig, vil overskuddet skilles ut med urinen. |
|||||||||||||||||
| Natrium (Na) | Vedlikeholdsbehov er satt til 0,02 g/ kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 25 g NaCl per dag. Behovet øker noe i siste del av drektighet, ved laktasjon og vekst. Ved høyere temperatur og arbeidsintensitet vil behovet for Na øke. |
Koksalt (NaCl). Det er lite Na i planter og vegetabilske fôrmidler. |
Osmotisk regulering av kroppsvæsker. Syre/ base-balansen. Har en viktig rolle i overføring av nerveimpulser. |
- Nedsatt vanninntak som igjen gir dehydrering - Nedsatt apetitt og vekttap - Nedsatt ytelse og vekst - Ustø gange - Slikker på ting i omgivelsene. |
Så lenge nok vann er tilgjengelig, vil overskudd av natrium skilles ut gjennom urinen. Øverste toleransegrense for NaCl i rasjonen er satt til 6 % av inntaket. |
|||||||||||||||||
| Mineral | Hestens behov | Kilder | Funksjoner | Mangelsymptomer | Overfôring og forgiftning | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Klorid (Cl) | Vedlikeholdsbehovet er satt til minimum 80 mg/ kg kroppsvekt per dag. Behovet øker med arbeid, i siste del av drektighet, vekst, laktasjon og temperatur. |
Koksalt (NaCl) innholder 61 % Cl. Det er større mengder med klorid enn natrium i plantemateriale. Hvis hesten får dekket sitt behov for natrium, vil behovet for klorid stort sett være dekket opp. |
Osmotisk regulering av kroppsvæsker. Syre/ base-balansen. Viktig del av fordøyelsen gjennom magesaft (saltsyre, HCl) og galle. |
- Nedsatt vanninntak som igjen gir dehydrering. - Nedsatt apetitt og vekttap. - Nedsatt melkeproduksjon - Muskelsvakhet |
Så lenge nok vann er tilgjengelig, vil hesten ha en relativ høy toleranse for klorid i dietten. | |||||||||||||||||
| Svovel (S) | Behovet er ikke fastsatt, men fôrrasjonen bør inneholde minimun 1,5 gram/ kg TS. Om hesten får protein av god kvalitet, vil det normalt dekke ønsket inntak av svovel. |
Grovfôr og soyamel har god kvalitet på proteinet. |
Bestandel i svovelholdige aminosyrer (cystein og metionin), samt vitamin B (biotin og thiamin), insulin og chondroitin sulfat. | Mangel på svovel henger gjerne sammen med proteinmangel. Ren svovelmangel er ikke beskrevet hos hest. Proteinmangel: - Tap av muskelmasse - Nedsatt prestasjon - Redusert vekst - Vekttap - Nedsatt melkeproduksjon - Nedsatt hovvekst - Dårlig pelskvalitet |
Ved fôring av mye svovel i kontrollerte forsøk er det sett: - Anstrengt pust - Nedstemthet - Kolikk For mye protein kan forstyrre syrebalansen under trening. Hos andre dyrearter er det sett økt tap av kalsium ved overfôring med protein. Dette er spesielt uheldig hos unge dyr i vekst. |
|||||||||||||||||
| Jern (Fe) | Behovet er satt til 40-50 mg/ kg TS per dag som middel i den totale fôrrasjonen. Opptak av Fe avtar ved økende innhold i fôrrasjonen |
Grovfôr er rikt på jern. Korn innholder mindre jern, men nok til å dekke hestens behov. Melk inneholder lite jern. |
Delaktig i kroppens oksygentransport som bestanddel i hemoglobin og myoglobin. Del av elektrontransportkjeden som bestanddel i ulike enzymer. |
Anemi/ blodmangel. Under normale forhold vil ikke for lite jern gjennom fôrrasjonen være årsak til anemi. Opptaket av jern hemmes av mineralene kadmium, kobolt, kopper, mangan og sink. |
Hester har høy toleranse for jern, men mye jern i dietten vil kunne redusere blod- og leverkonsentrasjon av sink. Høyt inntak vil også kunne hemme opptak av kobber. Øvre toleransegrense ligger omkring 1000 mg/kg TS. Kronisk jernforgiftning: - Fordøyelsesforstyrrelser - Redusert vekst - Fosformangel - Kobbermangel Store doser med jerntilskudd er spesielt uheldig til unge hester og føll. |
|||||||||||||||||
| Mineral | Hestens behov | Kilder | Funksjoner | Mangelsymptomer | Overfôring og forgiftning | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sink (Zn) | Behovet er satt til 40 mg/ kg TS per dag i den totale fôrrasjonen. | Grovfôr og korn. Belgvekster, som kløver og luserne, har gjerne mer sink enn gress. De fleste kraftfôrblandinger og mineraltilskudd er tilsatt sink. |
Komponent og aktivator i mange enzymer. |
- Dårlig immunforsvar - Osteochondrose - Nedsatt appetitt - Nedstemthet - Parakeratose (hudlidelse) - Hårtap |
Øvre toleransegrense ligger på 500 mg/kg TS i total fôrrasjon. For mye sink hemmer opptaket av kobber. Hva som er for mye sink avhenger av mengde kobber lagret i lever og kroppsvev. |
|||||||||||||||||
| Kobber (Cu) | Behovet er satt til 10 mg/ kg TS per dag i den totale fôrrasjonen. | Varierende innhold i grovfôr. Belgvekster, som kløver og luserne, har gjerne mer kobber enn gressvekster. De fleste kraftfôrblandinger og mineraltilskudd er tilsatt kobber. |
Mobilisering av jernlagre til hemoglobinsyntese. Komponent i flere enzymer. Blant annet enzymer som inngår i syntese og vedlikehold av elastisk bindevev og syntese av pigment. Opptak hemmes av blant annet kalsium og sink. |
- Anemi/ blodmangel - Osteochondrose - Depigmentering av hår |
Selv om hester har høy toleranse for kobber og tåler moderat overdosering over tid, er ikke overfôring ønskelig. Overskudd akkumuleres i kroppsvev, spesielt lever. For stor opphoping over tid kan gi skader på lever, nyrer, nervesystem, hjerte og lunger. Akutt forgiftning: - Manglende appetitt - Nedstemthet - Lavt blodtrykk - Blod i avføring - Diaré |
|||||||||||||||||
| Zn/Cu- balansen: Som en pekepinn kan man si at forholdet mellom Zn og Cu bør ligge omkring 4. Dette vil si 4 ganger så mye sink som kobber. | ||||||||||||||||||||||
| Mangan (Mn) | Behovet er satt til 40 mg/ kg TS per dag i den totale fôrrasjonen. Behovet for mangan tar utgangspunkt i andre dyreslag, da manganbehovet til hest ikke er klarlagt. |
Grovfôr er en god kilde til mangan, og de vanlige kornsortene innholder nok mangan til å dekke hestens behov. | Som enzymaktivator deltar mangan i omsettingen av karbohydrater og fett. Videre er mangan viktig for bruskdannelse. | - Unormal utvikling av skjelett - Ustø gange Opptaket av mangan hemmes av kalsium, fosfor og jern. |
Mangan er et av de minst giftige mikromineralene til hest, og forgiftning anses ikke som et problem under normale forhold. Store mengder mangan vil hemme opptaket av fosfor. |
|||||||||||||||||
| Mineral | Hestens behov | Kilder | Funksjoner | Mangelsymptomer | Overfôring og forgiftning | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Jod (I) | Hestens behov ligger rundt 0,1 til 0,6 mg/ kg TS per dag i den totale fôrrasjonen. En hest på 500 kg behøver 1,75 mg per dag til lett arbeid, 2,7 mg per dag til moderat arbeid og 3 mg per dag til hardt arbeid. |
Grovfôr fra kystnære strøk har mer jod enn grovfor fra innlandet. Tang- og taremel har et høyt innhold jod. De fleste kraftfôrblaninger og mineraltilskudd er tilsatt jod. |
Viktig for syntesen av hormonene som kontrollerer stoffskiftet. | - Dødfødte eller svakfødte føll - Abort - Struma - Nedsatt fruktbarhet |
Max toleransegrense for Jod er satt til 5 mg/kg TS totalrasjonen per dag. Tegn på forgifting er stort sett de samme som ved mangel: - Dødfødte eller svakfødte føll - Abort - Struma |
|||||||||||||||||
| Selen (Se) | Anbefalt mengde er 0,1 mg/ kg TS per dag. Mer enn 0,5 mg/kg TS i dietten er ikke anbefalt, da det er kort vei mellom behov og forgiftning. |
Det er lite selen i norsk jordsmonn, og dermed også i grovfôret. Kraftfôrblandinger og mineraltilskudd er stort sett tilsatt selen. |
Selen er viktig for en velfungerende skjoldbrukskjertel. Antioksidant. |
- Svakfødte føll (dieproblemer) - Pusteproblemer - Nedsatt hjertefunksjon - Muskelsvinn |
- Kolikk - Diaré - Stivhet - Hårtap fra man og hale - Deformerte høver - Respirasjonssvikt som kan føre til død |
|||||||||||||||||
| Molybden (Mo) | Behov ikke fastsatt. | En fôrrasjon basert på grovfôr innholder nok molybden til å dekke hestens behov. | Komponent i flere enzymer som er viktig i svovel- og urinmetabolismen. | Mangel er ikke observert hos hest. Mangel hos andre dyreslag er bare sett i kontrollerte forsøk. |
Molybden vil hemme opptaket av kobber. Dette anses som et større problem hos drøvtygger enn hest, da hesten tolerer et høyere innhold av molybden i rasjonen uten at kobberopptaket hemmes nevneverdig. Forgiftningssymptomer: - Vekttap - Kobbermangel |
|||||||||||||||||
| Kobolt (Co) | Anbefalt mengde er 0,1 mg/ kg TS per dag. | Innholdet i grovfôr påvirkes av innholdet i jordsmonnet. | Komponent i vitamin B12 (kobaltamin) som syntetiseres av mikrober i hestens baktarm. | Mangel på kobolt vil kunne gi mangel på vitamin B12. Mangel på vitamin B12 er ikke observert hos hest |
Kobolt anses som lite giftig, og moderat overdosering regnes som ufarlig. |
|||||||||||||||||
Avd. grovfôr
+47 92 23 99 99
grovfor@ftn.eurofins.com