Matkriminalitet 2022
Matsvindel berører oss alle i en eller annen form, og er derfor en felles samfunnsutfordring. Som forbrukere forventer vi at matvarene vi kjøper er trygge og har den kvaliteten leverandørene lover. Dessverre viser virkeligheten at dette ikke alltid oppfylles. Produsenter, myndigheter og forbrukere ser med stort alvor på matsvindel, og ulike sertifiseringer setter krav til næringen at de skal ha rutiner for forebyggende tiltak for å bekjempe matsvindel.
Se konkrete matkriminalitetssaker som preget 2022
Covid-19
I mars 2022 markerte man toårs-dagen siden samfunnet stengte ned, og leverandørenes og produsentens forsyningskjeder ble endret. Samfunnet, matprodusentene, importørene og myndighetene hadde så vidt startet å tenke på et normalt samfunn før Russland invaderte Ukrainia i februar 2022.
Klimaendringer
Klimaendringer, som tørke i store matproduserende områder i Afrika, Midtøsten, USA, Argentina og Brasil, har rammet mange matlagre. Prisen på naturgass har også økt kraftig, som har ført til at gjødselprisen har økt.
Usikkerheten i sikkerhetssituasjonen, klimaendringer og verdensbildet har derfor ført til matkrisen med økte priser og mangler på matvarer som man så i 2022 (og fortsatt ser i 2023).
Covid-19 endret leverandørenes og produsentens forsyningskjeder. Krigen i Europa og klimaendringer har ført til økte priser og mangler på matvarer.
Den russiske invasjonen av Ukraina
Russland og Ukraina er to store produsenter og eksportører av landbruksvarer, da særlig solsikkeprodukter, korn, mais, honning og gjødsel. Området rundt Svartehavet er et område som er godt egnet for jordbruksproduksjon, med et rikt jordsmonn, relativt billig arbeidskraft og flere dype havner for eksport.
Virkningen krigen har hatt på matforsyningen er stor. For eksempel i 2021 sådde ukrainske bønder 17 millioner hektar ved våravlingen, mens tilsvarende tall for 2022 viste en nedgang på 22%, som utgjør 2,8 millioner hektar. For å gi et perspektiv på hvor stor denne nedgangen er, så tilsvarer 2,8 millioner hektar ca størrelsen på Belgia.
Også i Russland har man hatt utfordringer, selv om områdene ikke er direkte rammet på samme måte som Ukraina. Årsaken til dette er at Russland importerer store mengder plantevernmidler og såfrø fra EU/Europa. I tillegg er Russland en av de største eksportørene av hvit fisk.
I tiden rett etter invasjonen kunne man se at prisen på landbruksvarer økte kraftig på grunn av usikkerheten krigen medførte, før den sank og stabiliserte seg til priser tilsvarende prisene før krigens utbrudd (se figur 1). Dette skyldes at blant annet EU innførte «solidarity lanes» i mai 2022 som overførte mye av transporten fra sjø til land, samt «Black Sea Grain Initative» som var en avtale mellom Ukraina, Tyrkia, Russland og FN om å få shippet ut mye av landbruksproduktene fra Ukraina.
Majoriteten av hveteeksporten fra Ukraina går til land i Nord-Afrika og Asia, og dermed ble ikke Europa (kun ca 6% av at Ukrainas hveteeksport går til Europa) i like stor grad rammet.
Figur 1: Utvikling i matpriser i 2022 (Kilde FAO)
To hovedlinjer for matkriminalitet
Risikoen for matkriminalitet følger i all hovedsak to linjer: (1) Mulighet og (2) Motivasjon. Er muligheten og motivasjonen for å utføre matkriminalitet (for eksempel fortynning, utbytting av ingredienser, dokumentforfalskning etc) stor, er risikoen for matkriminalitet også stor. Dette har vært tilfellet i 2022 med mangel på varer, usikre forsyningskjeder og postpandemi. Samtidig har man ikke sett de store sakene som man kanskje forventet etter invasjonen av Ukraina. Usikkerheten fremover ligger blant annet på om lettelser av koronarestriksjoner i Kina kan føre til at etterspørselen av landbruksprodukter øker, og dermed også at prisene øker (en risiko for matkriminalitet).
Se eksempler på matkriminalitetssaker som preget 2022