Kryssallergi

En allergisk kryssreaksjon kan forklares med at immunsystemet ikke ser forskjell på allergener fra ulike allergenkilder. Kryssreaktivitet kan også oppstå mellom pollen og mat, mellom lateks og mat eller mellom ulike allergener i forskjellige matkilder. Stoffene som forårsaker allergisk reaksjon kalles allergener og er stort sett varme-stabile og vannløselige glykoproteiner.

Kryssallergi betyr at det fremkalles en allergisk reaksjon når immunforsvaret feiltolker proteiner som ligner på hverandre. En person som for eksempel er allergisk mot bjørk, kan derfor få allergiske reaksjoner ved å spise mat som inneholder proteiner som ligner på de som er til stede i bjørkepollen.
Det er beskrevet ulike typer kryssallergi, men pollen-mat syndromet er mest utbredt. Mennesker som har kraftig pollenallergi, er mest utsatt for å utvikle kryssallergier. Bjørkepollenallergikere er spesielt utsatt og ca. 80 % av alle med allergi mot bjørk har i tillegg kryssallergier (se tabell). De vanligste symptomene på denne typen kryssallergi er kløe og hevelse i munn, nese, lepper og hals og oralt allergisyndrom (OAS). Det kan også forekomme symptomer i mage/tarm og hud. Pollen-allergikere som kryssreagerer på ulike typer mat tolerer ofte allergenene dersom de har gjennomgått varmebehandling.

Vanlige kryssreaksjoner ved pollenallergi: 

Kilde: https://www.naaf.no/

Lateks er et naturprodukt som kommer fra gummitreet. Assosiasjoner mellom naturgummi/lateks og ulike allergener i planteverdenen er beskrevet. De fleste rapporter peker mot avokado, banan, kastanje og kiwi som hovedtyper frukt involvert i lateks-frukt syndromet.  

Det er strukturell likhet mellom allergenene i ulike frukter i erteblomstfamilien. Det er beskrevet kryssallergier mellom soya og andre belgfrukter slik som erter, bønner og peanøtter. En peanøtt-allergiker kan for eksempel utvikle allergi for andre planter i erteblomstfamilien f.eks. bukkehornkløver og lupin. Det er alvorlige kliniske reaksjoner knyttet til allergi mot trenøtter. Det anbefales å unngå trenøtter hvis man er allergisk mot en av typene på grunn av høy grad av kryssreaktivitet i denne gruppen. 

Kjøttallergi (også kalt Alfa-gal allergi eller pattedyrkjøttallergi) er en sjelden, men alvorlig type matallergi. Kliniske symptomer oppstår 3-6 timer etter inntak av kjøtt, forsinkede reaksjoner i form av generalisert elveblest eller anafylaktisk reaksjon. Personer med luftveisallergi mot katt (kryssallergi svinekjøtt) og personer som har blitt bitt av flått, er predisponerte for å utvikle kjøttallergi. Forklaringen på at et flåttbitt kan indusere en allergisk reaksjon ved inntak av kjøtt, er at et karbohydrat som finnes i insekter (i spyttet) fungerer som et allergen. 

Det forekommer kryssreaktivitet mellom ulike skalldyr, samt mellom skalldyr og bløtdyr. Det forekommer også kryssreaksjoner mellom skalldyr og insekter (kakerlakker, husstøvmidd). Allergi til fisk kan gi alvorlige allergiske symptomer og kryssreaksjoner mellom ulike typer fisk er vanlig. Personer som er allergisk mot fisk anbefales derfor å unngå inntak av alle typer fisk. Hoved-allergenet hos fisk er parvalbumin. Personer som er allergisk mot fisk kan dermed også få en allergisk reaksjon ved inntak av ulike amfibier som inneholder parvalbumin (f.eks froskelår). 

Det er i Norge et lovpålagt krav om merking av produkter som inneholder allergener som er hyppig involvert i allergier. Dette er viktig med tanke på at den eneste måten å forebygge allergiske reaksjoner, er å unngå produkter som inneholder allergenet/allergenene. Da det er vanlig å reagere på allergener som innehar strukturelle likheter dvs. det skjer en allergisk kryssreaksjon, er det ikke alltid lett å unngå produkter som skaper en allergisk reaksjon. 

Les mer om allergener

^Referanser

^{Naaf: Kryssallergi} 

^{Kjøttallergi etter flåttbitt   - Flåttsenteret}

^{Helsebiblioteket. Spesialnummer om matallergi, matintoleranse og andre overfølsomhetsreaksjoner på mat. 2012.} 

^{Garcia, B.E., Lizaso MT. Cross-reactivity Syndromes in Food Allergy. J Investig Allergol Clin Immunol. 2011;21(3): 162-170} 

^{Sicherer, S.H.; Sampson, H.A.; Burks AW. Peanut and soy allergy: a clinical and therapeutic dilemma. Allergy. 2000;55:515-521} 

Analysetjenester

Kundeservice

Kompetanse og
rådgivning

  KONTAKT