JavaScript is disabled. Please enable to continue!

Mobile search icon
Kjemiske analyser >> Allergener >> Merking av allergener

Merking av allergener

Merking av matvarer i Norge er regulert gjennom matinformasjonsforskriften, som også inkluderer hvordan allergener skal merkes. Det er den som importerer, produserer og selger mat som er ansvarlig for at maten er merket i henhold til kravene i regelverket, da en feilmerking kan ha store helsemessige konsekvenser. Det er 14 merkepliktige allergener, og disse er felles for Norge og EU.

Alle produkter som inneholder en eller flere allergener skal merkes tydelig og på norsk i innholdsdeklarasjonen på produktet, slik at personer med allergier kan ta beslutningen om eventuelt å unngå å spise produktet. Merkingen skal være spesifikk, det vil si at det skal stå tydelig nøtteslag, kornslag etc (for eksempel valnøtter eller hvetemel). Om den ene ingrediensen er fremstilt av en råvare med allergen så skal dette også opplyses (for eksempel kaseinhydrolysat (melk)). Om råvaren har et utenlandsk navn, skal allergenet tydelig angis på norsk (for eksempel bulgur (durumhvete)).

Merking av allergener

Merkekrav

Det er krav om at allergenet skal skille seg ut fra øvrig tekst, altså være fremhevet gjennom for eksempel utheving, kursiv eller understreking. Det er ikke tillatt å fremheve allergener med for eksempel *, men * kan benyttes i de tilfeller hvor flere råvarer har et allergen av samme opphav, men allergenet skal fortsatt være fremhevet (for eksempel: bærer(*),  prosesshjelpemiddel (*), .. (*)fra hvete (her er altså allergenet «hvete» fremhevet). Hensikten med dette er å gi forbruken en rask og tydelig oversikt over hvilke allergener som er til stede i produktet.

For ikke-ferdigpakket mat, som typisk serveres i restauranter, cafeer, catering etc. er kravene at forbruker skal kunne få god nok allergeninformasjon uten å måtte spørre og at denne skal være skriftlig. Dette kan være via oppslag, skjerm eller i menyen. Det er krav til merking/opplysning om de samme 14 allergener som for ferdigvarer.

«Spor av» merking

Det er mange matvarer som merkes med betegnelsen "kan inneholde spor av". Dette er en frivillig merking, men den er regulert under Kapittel V i Matinformasjonsforskriften som stiller krav til slik merking. Den skal blant annet ikke villede forbruker, ikke være forvirrende eller tvetydig samt at den skal være basert på relevante vitenskapelige data.

Det er kun tillatt å bruke spor av merking i de tilfeller hvor det ikke er mulig for bedriften å hindre utilsiktet forekomst av allergenet i produktet, for eksempel via krysskontaminering. Spor av merkingen skal ikke erstatte krav til hygiene, vask og allergenvalidering. Det er ikke gitt noen definisjon på grenseverdier for spor av merking, og det er opptil produsenten å vurdere risiko for kontaminering.

Det er viktig at en slik merking ikke gir en unødvendig begrensing for de forbrukere som er allergiske. Noen rapporter tilsier at spor av merkingen har blitt for utvannet slik at de i mange tilfeller ignoreres av allergikere[1]. I en undersøkelse gjort i 10 EU-land er det funnet at 80% av sjokoladeproduktene inneholder merkingen «Kan inneholde spor av nøtter».

«Fri for» Merking

Det er frivillig å merke et produkt med «Fri for» - merking (negativ merking av allergener). Hvis denne merkingen benyttes, skal merkingen være relevant (Ikke tillatt med «Fri for» hvis varen normalt sett ikke inneholder allergenet, eller hvis alle tilsvarende matvarer heller ikke inneholder allergenet).

I Norge er det kun glutenfri som er regulert i matinformasjonsforskriften. Krav til et glutenfritt produkt er at det kan maks være 20 ppm (mg/kg) gluten i produktet. Andre land kan ha egne nasjonale krav til andre allergener. For eksempel i Sverige, hvor det er krav til at laktose ikke skal kunne påvises med en metode som har en deteksjonsgrense på 0,01 g per 100 g for at produktet skal kunne merkes som laktosefritt.

Mer om allergener

Les mer om allergener
De 14 merkepliktige allergenene i Norge (og EU)

Det er per i dag 14 merkepliktige allergener i Norge og EU:

  1. Kornslag som inneholder gluten, dvs. hvete (f.eks. spelt og khorasanhvete), rug, bygg, havre eller hybridiserte stammer av disse, og produkter framstilt av slike kornslag, unntatt:
      a. glukosesiruper framstilt av hvete, herunder dekstrose,
      b. maltdekstriner framstilt av hvete,
      c. glukosesiruper framstilt av bygg,
      d. kornslag som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol.
  2. Skalldyr og produkter framstilt av skalldyr.
  3. Egg og produkter framstilt av egg.
  4. Fisk og produkter framstilt av fisk, unntatt
      a. fiskegelatin som brukes som bærestoff for vitamin- eller karotenoidpreparater,
      b. fiskegelatin eller fiskelim som brukes som klaringsmiddel i øl og vin.
  5. Peanøtter og produkter framstilt av peanøtter.
  6. Soyabønner og produkter framstilt av soyabønner, unntatt
      a. raffinert soyaolje og -fett,
      b. naturlige blandede tokoferoler (E306), naturlig D-alfa-tokoferol, naturlig D-alfa-tokoferolacetat og naturlig D-alfa-tokoferylsyresuksinat fra soyabønner,
      c. fytosteroler og fytosterolestere framstilt av vegetabilske oljer fra soyabønner,
      d. fytostanolestere framstilt av vegetabilske steroler fra soyabønner.
  7. Melk og produkter framstilt av melk (herunder laktose), unntatt
      a. myse som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol,
      b. laktitol.
  8. Nøtter, dvs. mandler (Amygdalus communis L.), hasselnøtter (Corylus avellana), valnøtter (Juglans regia), kasjunøtter (Anacardium occidentale), pekannøtter (Carya illinoiesis (Wangenh.) K. Koch), paranøtter (Bertholletia excelsa), pistasienøtter (Pistacia vera) og macadamianøtter (Macadamia ternifolia), og produkter framstilt av slike nøtter, unntatt nøtter som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol.
  9. Selleri og produkter framstilt av selleri.
  10. Sennep og produkter framstilt av sennep.
  11. Sesamfrø og produkter framstilt av sesamfrø.
  12. Svoveldioksid og sulfitter i konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/liter som totalt SO2, som skal beregnes for produkter slik de frambys for konsum eller slik de rekonstitueres i samsvar med produsentens anvisninger.
  13. Lupin og produkter framstilt av lupin.
  14. Bløtdyr og produkter framstilt av bløtdyr.

Ved bruk av «spor av»-merking, skal dette kun brukes hvor det ikke er mulig for bedriften å hindre utilsiktet forekomst av allergenet i produktet.

I andre deler av verden kan det være andre regler som gjelder med tanke hva som er allergener og hva som er merkepliktig. Dette er det viktig å være oppmerksom på.

Se oversikt over definerte allergener i verden

Kilder

Matmerking (mattilsynet.no)

Informasjon om allergener for ikke-ferdigpakket mat (mattilsynet.no)

Matmerking Allergener - ikke ferdigpakket mat (mattilsynet.no)

Slik skal allergenene merkes | Mattilsynet

TÜV SÜD shows how to correctly interpret “may contain” warning labels | TÜV SÜD (tuvsud.com)

[1] Precautionary-Allergen-Labelling.pdf (fooddrinkeurope.eu)