Bruken av plantevernmidler i landbruket har fått økt oppmerksomhet de siste årene, særlig med tanke på mulige effekter på helse, miljø og mattrygghet. Enkelte virkestoffer har vært gjenstand for offentlig debatt, og det stilles stadig høyere krav til dokumentasjon og kontroll gjennom hele verdikjeden.

Samtidig spiller plantevernmidler en viktig rolle i moderne matproduksjon. Riktig og målrettet bruk bidrar til å beskytte planter mot skadegjørere, sikre stabile avlinger og opprettholde kvaliteten på råvarer og næringsmidler. God kontroll og kunnskap er derfor avgjørende for å balansere nytte og risiko.

Hva er pesticider og plantevernmidler?

Pesticider er en samlebetegnelse på stoffer som brukes for å bekjempe uønskede organismer, som kan forårsake skade på planter, materialer eller omgivelser. Plantevernmidler er en undergruppe av pesticider og benyttes i hovedsak i landbruket for å bekjempe ugress, insekter og plantesykdommer. Når plantevernmidler brukes korrekt, kan de bidra til bedre vekstvilkår, høyere avlingsutbytte og jevn kvalitet på råvarene.

Hvorfor brukes plantevernmidler?

Plantevernmidler brukes for å beskytte planter og frø mot skadegjørere som kan redusere avling eller kvalitet. De benyttes primært i landbruket, men også innen skogbruk, gartneri og i private hager.

Ved angrep, vurderes først skadepotensialet og alternative tiltak. Dette kan omfatte dyrkningstekniske løsninger som vekstskifte eller mekanisk ugressbekjempelse. Slike tiltak kan redusere behovet for kjemiske midler, men er ikke alltid tilstrekkelige. Kjemisk bekjempelse brukes derfor ofte som et siste tiltak for å forhindre tap av avlinger.

Klima- og værforhold har stor betydning for forekomsten av skadedyr og sykdommer. Klimaendringer kan føre til økt press fra skadegjørere, noe som igjen kan påvirke behovet for plantevernmidler.

Egenskaper og utfordringer knyttet til plantevernmidler

Et plantevernmiddel inneholder én eller flere aktive ingredienser som enten beskytter planten mot sykdom og skadedyr, påvirker vekst eller hindrer uønskede planter i å etablere seg. Det finnes ulike typer midler mot blant annet ugress, sopp, insekter, midd og snegler.

Ensartet og langvarig bruk av kjemiske plantevernmidler kan føre til resistens hos skadegjørere, noe som gjør bekjempelsen mindre effektiv og uønsket over tid. Derfor er kunnskap om riktig bruk og oppfølging viktig.

Mange plantevernmidler er fettløselige og kan tas opp i organismer som konsumerer behandlede produkter. Både virkestoffer og deres nedbrytningsprodukter kan være giftige, og enkelte forbindelser kan akkumuleres i næringskjeden. Dette gjør kontroll av rester i råvarer, fôr og mat avgjørende for å ivareta mattryggheten.

Plantevernmidler i norske og importerte produkter

Internasjonalt brukes det generelt mer kjemiske plantevernmidler enn i Norge, blant annet på grunn av klima og dyrkingsforhold. Dette kan medføre at importerte råvarer og næringsmidler har et annet restmønster enn norskproduserte produkter.

Den største utfordringen knyttet til plantevernmidler i mat er derfor ofte rester i importerte produkter, der både bruksmønster og tilgjengelige midler kan variere betydelig. Feilbruk eller bruk av ikke-tillatte stoffer kan føre til at uønskede rester følger produktene videre i verdikjeden.

Siden det finnes et stort antall mulige forbindelser, er det viktig å vite hvilke stoffer som bør analyseres i ulike produkter, og å velge riktige analyseparametere.

Regelverk og krav

(Per januar 2026)

Bruk av plantevernmidler i Norge er harmonisert med regelverket i EU. Dette innebærer at både aktive stoffer og ferdige plantevernmidler vurderes grundig før de kan tas i bruk i matproduksjon.

Omfattende risikovurdering på europeisk nivå
Før et virkestoff kan inngå i et plantevernmiddel, gjennomgår det en omfattende risikovurdering på europeisk nivå. Vurderingen omfatter blant annet toksikologiske egenskaper, miljøpåvirkning og potensielle rester i mat og fôr. Kun stoffer som oppfyller fastsatte kriterier kan godkjennes.

Nasjonal godkjenning og oppfølgning
Deretter vurderes og godkjennes selve plantevernmiddelet nasjonalt. I Norge er det Mattilsynet som har ansvar for oppfølging og kontroll. Godkjenningen er knyttet til spesifikke bruksområder, avlinger og betingelser for bruk.

Grenseverdier og løpende oppdateringer
EU vedlikeholder også oversikter over tillatte virkestoffer og fastsetter grenseverdier for rester i mat og fôr. Regelverket oppdateres jevnlig i takt med ny kunnskap, og stoffer kan bli begrenset eller forbudt dersom nye risikovurderinger tilsier det.

Dokumentasjon og ansvar i verdikjeden
For produsenter, importører og omsetningsledd er det derfor avgjørende å ha god oversikt over hvilke plantevernmidler som er brukt, og å dokumentere at produkter som settes på markedet er i samsvar med gjeldende krav.

Klorpyrifos – et forbudt plantevernmiddel med fortsatt påvisninger

Klorpyrifos, inkludert klorpyrifos-metyl, er et organofosfatpesticid som tidligere har vært brukt som plantevernmiddel for å beskytte frukt og grønnsaker mot insektangrep. Stoffet virker ved å hemme enzymet acetylcholinesterase og påvirker dermed nervesystemet hos skadedyr. Den samme virkningsmekanismen er også årsaken til stoffets helseskadelige effekter hos mennesker.

Eksponering for klorpyrifos er knyttet til alvorlige helsefare, særlig for barn, unge og gravide. Stoffet regnes som nevrotoksisk, og både akutte og langvarige effekter er dokumentert.

Bruk og forekomst i importerte produkter

Klorpyrifos har vært mye brukt internasjonalt, og selv om stoffet i dag er forbudt i EU og Norge, påvises det fortsatt rester i importerte næringsmidler. Erfaring viser at frukt og grønnsaker fra enkelte regioner kan inneholde klorpyrifos, til tross for gjeldende forbud.

Klorpyrifos-rester er gjentatte ganger funnet i importerte produkter til Norge, særlig i frukt og grønt. Dette viser at historisk bruk, manglende etterlevelse eller krysskontaminering fortsatt kan føre til uønskede rester i matkjeden.

Risikoprodukter

Klorpyrifos har hyppigst blitt påvist i importert frukt og grønnt, med særlig forekomst i sitrusfrukter. Det er også gjort funn i produkter som hvetemel, sesamfrø og urter, som persille. I tillegg er klorpyrifos-metyl påvist i enkelte importerte produkter.

Helsefare

Klorpyrifos er et nevrotoksisk stoff som kan påvirke nervesystemet hos mennesker. Ved akutt eksponering kan hemming av acetylcholinesterase føre til symptomer som muskelsvakhet, kramper og forstyrrelser i nervesignalene. Eksponering under graviditet er særlig bekymringsfull og kan påvirke fosterets utvikling. Langvarig eller gjentatt eksponering over anbefalte grenseverdier er knyttet til økt risiko for nevrologiske helseplager.

Regelverk for klorpyrifos i Norge og EU

(Per januar 2026)

Klorpyrifos og klorpyrifos-metyl er ikke tillatt brukt i norsk landbruk og er heller ikke tillatt i matvarer som omsettes i Norge eller EU. Stoffene er forbudt i matproduksjon på grunn av dokumenterte helserisikoer, særlig knyttet til nevrologiske effekter.

Forbudet omfatter både bruk i primærproduksjon og import av mat og fôr. Matvarer med påvisbare rester av klorpyrifos eller klorpyrifos-metyl kan derfor ikke omsettes i Norge eller EU.

Nulltoleranse for rester
Maksimale restnivåer er satt til det laveste nivået som kan måles pålitelig med akkrediterte analysemetoder (LOQ). Selv svært lave påvisninger kan føre til avvik, tilbaketrekking av produkter og varsling i markedsovervåkingssystemer.

Fortsatt relevant i importkontroll
Klorpyrifos påvises fortsatt i importerte næringsmidler, og stoffet er derfor et prioritert analytt i kontroll av råvarer og ferdige produkter.

Akkrediterte analyser for plantevernmidler og klorpyrifos

Vi tilbyr omfattende og akkrediterte analyser av pesticider og plantevernmidler i mat, fôr og råvarer. Analysene gir produsenter og importører et solid beslutningsgrunnlag for å dokumentere kvalitet, avdekke uønskede rester og bidra til dokumentert mattrygghet gjennom hele verdikjeden.

Selv om klorpyrifos er forbudt, viser erfaring at stoffet fortsatt er relevant i kontroll av importerte næringsmidler. For virksomheter som importerer eller omsetter frukt, grønt og plantebaserte produkter, er analyser av klorpyrifos og klorpyrifos-metyl et viktig verktøy for å redusere risiko for avvik og tilbaketrekninger.

Kontakt