Hygienisk kvalitet i grovfôr til drøvtyggere

Dårlig hygienisk kvalitet vil kunne gi redusert fôropptak, eller i mange tilfeller være direkte sykdomsfremkallende. Mange har gode rutiner for å sjekke grovfôret ved utfôring, men dessverre er det mange faktorer som er umulig å påvise uten en mikrobiologisk analyse. En hygienisk analyse av fôret brukes for å sjekke om fôret inneholder mikroorganismer som forringer fôrets kvalitet og lagringsstabilitet, herunder uønskede bakterier, sporer, muggsopp og gjærsopp.

De vanligste mikroorganismene som forringer fôret finnes naturlig i miljøet rundt oss. Det er svært viktig at fôret ikke forurenses av jord, husdyrgjødsel og /eller dødt plantemateriale. Høsting av fôr på jorder med mye ujevnheter kan lett føre til at jord kommer med i fôret. Spredning av husdyrgjødsel på eng kan føre til at gjødselpartikler fester seg til bladmaterialet. Spesielt kan dette bli et problem om det er lite nedbør i perioden fra spredning av gjødsel, til innhøsting av fôret.

De siste årene har det vært økende fokus på problematikken rundt smørsyresporer i melka. Smørsyrebakterien er en av de uønskede bakteriene som forekommer i grovfôr som er forurenset med jord eller gjødsel. Smørsyrebakteriene produserer smørsyre og bryter ned proteinet i fôret. Bakteriesporene har stor overlevelsesevne, og kan forårsake feilgjæring ved ysting av ost. Dersom det er stor forurensing med smørsyrebakterier, kombinert med rask pH-senkning og eller høyt tørrstoffinnhold, kan ensilagen inneholde store mengder sporer selv om fôret i seg selv er tilnærmet smørsyrefritt. Sporer i melka gir kvalitetstrekk ved levering av melk, og kan få en betydelig økonomisk konsekvens for produsenten.

Analyse av hygienisk kvalitet

Eurofins Agro tilbyr ulike pakker for hygienisk analyse. Analysene varierer noe, avhengig av om du skal analysere høy/halm eller ensilage. Analysene gir deg informasjon om fôrets innhold av gjærsopp, muggsopp, sporer og bakterier, samt lagringsparametere som pH og tørrstoffprosent, eller vannaktivitet. Du kan også analysere kun for innhold av smørsyresporer, dersom du ønsker det. Pass på å ta ut en representativ prøve til analyse, og send prøven inn i en tett plastikkpose.

Bedømming av den hygieniske kvalitetene på grovfôret

Analyserte verdier av sopp og bakterier blir oppgitt i log cfu/g fôr. Vi skiller mellom bra og dårlig hygienisk kvalitet. Mellom bra og dårlig er den hygieniske kvaliteten bedømt som nedsatt. Surfôr med lav tørrstoff prosent (under 35 % TS) vurderes strengere enn surfôr med høyere tørrstoff prosent (over 40 % TS).

Tabell 1. Grenseverdier for bedømming av hygienisk kvalitet i surfôr oppgitt i log cfu/g

* Høyere verdier kan aksepteres ved høyere tørrstoffprosent
** Akseptabel pH påvirkes av tørrstoffprosenten

Tabell 2. Grenseverdier for bedømming av hygienisk kvalitet i høy oppgitt i log cfu/g

Spesielt om hygienisk kvalitet i surfôr/ensilage

Smørsyresporer

Smørsyresporer fører til dårligere melkekvalitet og deretter dårlig ostekvalitet. Dette kan fører til dårligere betaling for melka. Sporer er en deaktiv form av bakerien, som produseres som en reaksjon på dårlige miljøforhold. Sporene kan ved gunstige miljøforhold bli aktive og levende. Smørsyrebakterier finnes i husdyrgjødsel, og dermed også i surfôr. Vi analyserer for sporer fra Clostridium tyrobutyricum, som har betydning for ostekvaliteten.

Muggsopp

Bedømming av akseptabelt innhold av muggsopp i surfôr/ensilage gjøres ved å vurdere totalt innhold av muggsopp. Det finnes flere typer muggsopp. Soppen kan gi sykdom i seg selv, eller skape problemer som følge av produksjon av giftstoffer, såkalte mykotoksiner. Muggsopp i fôr kan virke både sykdomsfremkallende og produksjonshemmende, og påvirker blant annet luftveier, mage og tarm. Det finnes også muggsopp som kan forårsaker hormonell ubalanse og abort. Mugg i fôret kan forårsake nedsatt fôropptak, noe som igjen kan skape ugunstige situasjoner for dyra.

Muggsopp trenger luft og fuktighet for å vokse, derfor er det viktig å pakke fôret lufttett dersom tørrstoffprosenten ikke er høy nok til at fôret er lagringsstabilt (lagringstørt høy). Det finnes imidlertid noen arter av muggsopp som tåler lavt oksygen innhold, høyt CO2 innhold og høye konsentrasjoner av eddiksyre.

Gjærsopp

Mye gjærsopp i fôret påvirker både fôrets lagringsstabilitet og dyras fôropptak og produksjon. Gjærsoppen forbruker sukker og produserer etanol under anaerobe forhold (ikke lufttilgang). Soppen regnes også som hovedårsaken til varmgang i fôr. Fôr med varmgang vrakes ofte av dyra, noe som resulterer i dårlig fôropptak, dårlig tilvekst og økt kassering av fôr. Et høyt innhold av gjærsopp kan forekomme i godt fortørka surfôr fordi det da oftere er vanskeligere å få silo og rundball luftfri. Gjærsopp i fôret har i seg selv ingen kjente negative helseeffekter.

Enterobakterier / Enterobacteriaceae 37°C

Enterobakterier finnes naturlig på graset. Bakteriene er hardføre og tåler lave temperaturer godt. Fortørking kan redusere antallet enterobakterier i graset. Enterobakterier produserer blant annet eddiksyre, etanol og ammoniakk. Disse bakeriene er en konkurrent til melkesyrebakteriene, og er derfor ikke ønskelig i grovfôr. Enterobakterier tåler ikke pH under 4,5. En rask pH senkning ved bruk av tilsetningsmiddel med syre, og god melkesyreproduksjon, vil derfor stoppe veksten av disse bakteriene.

E.Coli

E.Coli hører under gruppen koliforme bakterier. E.Coli finnes i tarmen hos dyra, og E.Coli i surfôr stammer ofte fra husdyrgjødsel. E.Coli kan forårsake blant annet mastitt hos melkeku. Hos lam kan det forårsake blant annet diare, sepsis og slevelam.

Bacillus-sporer

Bacillus-sporer påvirker melkekvaliteten og fôrkvaliteten. Sporen kan føre til søtkoagulering av melk og varmgang i surfôr. Bacillus- sporer finnes naturlig i jord. De vil derfor kunne forurense surfôr, vann, melk og husdyrgjødsel.

Konserveringsindeks

Dette er en indeks som hjelper deg å vurdere om ensileringsprosessen er vellykket og om fôret er godt konservert.
Skalaen går fra 0-1000, og målet er å få en indeks på over 80.

Varmgangsindeks

Varmgangsindeksen er et verktøy for å oppdage risikoen for varmgang i tide, slik at tiltak kan settes inn for å minimere verditapet i fôret. Skalaen går fra 0-100, og varmgangsindeksen bør ligge så lavt som mulig og en indeks på under 20 er optimalt. En indeks i området 35-50 indikerer siloen er i risikosonen for varmgang ved åpning. Er indeksen over 50 er riskoen for varmgang betydelig.

Spesielt om hygienisk kvalitet i høy

Vannaktivitet

Vannaktivitet er relativ fuktighet/100. Dette er vann som er tilgjengelig for mikroorganismene og vil av den grunn være et mål på fôrets lagringsstabilitet.

Aspergillus fumigatus

Aspergillus fumigatus er en type muggsopp som er kjent for å gi luftveisproblemer hos dyr og mennesker. Denne soppen finnes naturlig i jord og forurensing med jord er en viktig kilde.

Mugg totalt

Bedømming av akseptabelt innhold av muggsopp gjøres ved å vurdere totalt innhold av muggsopp. Muggsopp kan være sykdomsfremkallende og påvirke produksjonen hos dyret. Høye verdier av muggsopp i grovfor kan være irriterende for luftveiene, og være allergifremkallende. Muggsopp kan gi sykdom i luftveiene, mage og tarm. Det finnes muggsopp som kan forårsaker hormonell ubalanse og abort. Muggsopp forårsaker sykdom på grunn av at de produserer giftstoffer, såkalte mykotoksiner. Muggsopp kan også forårsake nedsatt fôropptak. Muggsopp trenger luft og fuktighet for å vokse, men noen arter tåler lavt oksygen innhold, høyt CO2 innhold og høye konsentrasjoner av eddiksyre.

Mugg lagringsflora

Mugg lagringsflora er muggsopp som vokser under lagring av fôret. Muggen trenger luft, derfor vil mugg vises i surfôr som er pakket utett. Det er større risiko for lagringsmugg jo tørrere surfôret er. Lagringsmugg klarer å vokse under tørrere forhold enn muggsopp ute på feltet.

Aerobe mikroorganismer

Aerobe mikroorganismer eller totalt antall aerobe bakterier krever mer fuktighet enn mugg for å formere seg. Et høyt innhold av bakterier kan indikere feil ved håndtering av grovfôret. For eksempel kan en langsom tørkeprosess føre til et økt antall bakterier i fôret. Bakterier kan også komme i fôret som følge av forurensing med jord under høsteprosessen.

Grovfôranalyse til drøvtyggere >

Næringsinnhold

N-indeks

S-indeks