Dioksiner og dioksinliknende PCB

Dioksiner og dioksinliknende PCB er toksiske miljøgifter som finnes overalt. Mennesker eksponeres hovedsakelig for disse stoffene gjennom maten de spiser. Siden stoffene er fettløselige og bioakkumulerende har de blitt viet mye fokus fra myndighetene, og det er relativt strenge grenseverdier på plass både for næringsmidler og fôrvarer for å ta vare på folkehelsa.

Hva er dioksiner og dioksinliknende PCB?

Dioksiner og dioksinliknende Polyklorerte Bifenyler (forkortet dl-PCB) er betegnelsen på 29 forbindelser som alle er forbundet med liknende toksiske effekter og helserisiko, de vurderes derfor både hver for seg og samlet. Disse stoffene er fettløselige og tungt nedbrytbare, som gjør at disse vil hopes opp fra ledd til ledd i næringskjeden.

Innunder dioksiner i denne sammenheng hører polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD-er) og dibenzofuraner (PCDF-er).

Den generelle strukturen til PCDD-er og PCDF-er

Figur 1. Den generelle strukturen til PCDD-er og PCDF-er

Dioksiner dannes i flere forbrennings- og industrielle prosesser som uønskede biprodukter, og er altså ikke stoffer som produseres med vilje. Hovedkildene til dioksinforurensning i Norge er utslipp fra ulik industri i Europa, søppelforbrenningsanlegg etc.

PCB-er på den annen side ble tidligere benyttet i mange industrielle sammenhenger og ble produsert i store mengder frem til stoffene ble forbudt på 80-tallet. Siden stoffene er persistente finner vi fremdeles disse stoffene i miljøet.

Risikoprodukter

Vi eksponeres i all hovedsak (<90%) for dioksiner og dl-PCB gjennom maten vi spiser. Vi kan også eksponeres noe gjennom forurenset luft, jord og drikkevann.

Dioksiner og PCB forekommer i lavere konsentrasjoner i flere ulike mattyper, særlig i kjøtt, egg, meieriprodukter, fisk og skalldyr. Høyere dioksinnivåer finner man for eksempel i brunmat fra krabber, måkeegg (måseegg), torskelever, rognleverpostei og feit fisk som for eksempel stor kveite (>2 meter eller <100kg), derfor finnes det egne forsiktighetsråd rundt inntak av disse matvarene fra Mattilsynet/Folkehelseinstituttet.

Man finner aller mest dioksiner og PCB i lever fra mager fisk som lever i industrinære områder. I tran og andre produkter av fiskeolje er stoffene renset bort.

Helsefarer

Akutte (korttids-)forgiftninger med dioksiner og dl-PCB kan medføre skader på huden og nedsatt leverfunksjon. Slike skader er sjeldne. Langtidseksponering for disse stoffene kan føre til negative effekter på nerve-, immun- og hormonsystemene, hemme reproduksjonsevne og er kreftfremkallende.

Det er gjennomført befolkningsstudier som pekte på en sammenheng mellom dioksinnivå i blodprøver fra guttebarn og redusert sædkvalitet i voksen alder.

For unge jenter og kvinner er det viktig å spise mat som inneholder lavt innhold av miljøgifter, slik at man ikke overstiger ukentlig tolerabelt inntak. Foster og nyfødte barn er spesielt sensitive for enkelte av de negative helseeffektene da de indre organene deres er i rask utvikling.

Siden dioksiner og dl-PCB også vil kunne akkumuleres i husdyr er det også viktig at nivåene i fôrvarer kontrolleres.

På grunn av de nevnte bekymringsverdige helseeffektene som kan oppstå ved eksponering for dioksiner og PCB kan føre med seg, satt EFSA en strengere tålegrense for disse stoffene i 2018.

Siden de ulike enkeltstoffene som vurderes samlet har ulik toksisitet, har det blitt satt toksiske ekvivalensfaktorer (TEF) for hver av dem. Dette ble gjort ved at toksisiteten til hvert av stoffene har blitt sammenliknet/veid mot det mest giftige av dem, 2,3,7,8-TCDD. 2,3,7,8-TCDD ble gitt en referanseverdi på 1.

Tålegrensa ble satt til 2 pikogram toksiske ekvivalenter per kg kroppsvekt per uke (2 pg TE/kg/uke) for summen av dioksiner og dl-PCB. For barn er denne satt til 4 pg TE/kg kroppsvekt per uke. Tolerabelt ukentlig inntak forkortes til TWI på engelsk (Total Weekly Intake)

Med et inntak som er under dette per uke skal det ikke være økt risiko for overnevnte negative helseeffekter. EFSA har likevel anbefalt at nåværende tålegrense revurderes, et arbeid som forventes klart i løpet av 2023. Dette fordi en stor andel av nordmenn og andre europeere får i seg mer enn tålegrensa per uke.

Regelverk i Norge og EU

For at man skal klare å holde seg under tålegrensa, har EU-kommisjonen satt grenseverdier for summene av dioksiner samt summene av dioksiner og dl-PCBer for næringsmidler. Nye grenseverdier trådte i kraft fra og med 1. januar 2023, og gjelder for kjøtt, innmat, animalsk fett, marine oljer, egg, fisk og annen sjømat, meieriprodukter, vegetabilsk fett og vegetabilske oljer.

I Norge er gjeldende grenseverdier for dioksiner og dl-PCBer angitt i Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler og Forskrift om fôrvarer for henholdsvis næringsmidler og fôrvarer. Verdt å merke er at grenseverdien for dioksiner og dl-PCB i marin olje er lavere i Norge og på Island enn grenseverdien i Commission Regulation (EU) 2023/915 (4 pg/g fett for summen av dioksiner, furaner og dl-PCB (WHO-PCDD/F-PCB-TEQ) mot 6 pg/g fett i resten av EU).

Analyser - Hva kan vi tilby

Eurofins Food & Feed Testing Norway AS er et akkreditert laboratorium som tilbyr analyser av dioksiner og dl-PCB i de fleste prøvetyper. Vi holder oss alltid oppdatert på myndighetenes krav til sensitivitet og rapporteringsmåte, og hjelper deg gjerne med å sikre dine analysebehov.

Eurofins tilbyr en mer sensitiv analyse av dioksiner og dibenzofuraner.

Les mer her

Referanser