Kontaminanter i fôr og næringsmidler

Fremmedstoffer er definert som stoffer i mat- eller fôrvarer som ikke finnes i varen naturlig. Fremmedstoffet kan enten være tilsatt varen med vilje (tilsetningsstoffer), det kan være et resultat av at vi har bearbeidet og tilberedt varen (prosessfremkalte kontaminanter), det kan komme av forurensning av varen eller det kan være rester fra produksjonsprosessen (f.eks. legemidler eller plantevernmidler).

Kontaminanter (også kalte uønskede stoffer) er samlebetegnelsen på forurensninger i en mat- eller fôrvare. Det vil si stoffer som er til stede i varene som har potensiale til å forårsake skade på menneskers og dyrs helse og trivsel. Det finnes et stort antall mulige kontaminanter.

Eksempler på kontaminanter er tungmetaller og andre miljøgifter, rester av plantevernmidler og veterinærmedisin, mykotoksiner og mikrobiologiske organismer.

For å sikre at maten som mennesker og dyr får i seg er trygg, er det satt grenseverdier for visse kontaminanter i næringsmidler og fôrvarer. En øvre grenseverdi for en kontaminant i mat eller fôr er definert som den høyeste konsentrasjonen av det eller de stoffene som er akseptabelt i den spiselige delen av produktet.

Grenseverdiene skal være på et strengt nivå, men et nivå som skal være oppnåelig ved å følge gode agrikulturelle, fiskeri- og produksjonspraksis, tatt i betraktning risikoen ved å innta matvaren. Grenseverdiene for kontaminanter som kan føre til helserisiko for dem som inntar matvaren, skal grenseverdiene setter på et så lavt nivå som er oppnåelig («as low as reasonably achievable», eller ALARA). Dette gjøres for å beskytte folkehelsa, og særlig de mest sårbare gruppene som spedbarn og småbarn.

Dersom en vare overskrider grenseverdiene for kontaminanter skal denne varen ikke frigis på markedet, inngå som ingrediens i et produkt som skal frigis på markedet eller blandes med mat.

For fôr til dyr gjelder det dessuten at fôret ikke skal omsettes eller gis til dyr dersom det ikke er trygt eller det har en direkte skadelig innvirkning på miljøet eller på dyrs velferd. Dette gjelder for alle dyr og er ikke begrenset til dyr som er bestemt til næringsmiddelproduksjon.
Fôr er ikke trygt dersom det:

• har skadelig virkning på dyrs helse,
• gjør næringsmidler fra et dyr bestemt til matproduksjon utrygge å spise.

Det er også satt grenser for hvor mye plantevernmiddelrester det kan være i næringsmidler og fôr, såkalte maximum residue levels (MRL).

I EU var det fram til i april 2023 (EC) No 1881/2006 som anga gjeldende grenseverdier og definisjoner vedrørende enkelte kontaminanter i næringsmidler.

25. april 2023 trådte EU-kommisjonens forordning 2023/915 i kraft, og erstatter med det (EC) No 1881/2006. Hovedendringene i denne nye forordningen er oppsummert under. 

Regelverkene og grenseverdiene som vedtas i EU-kommisjonen innlemmes også i EØS-avtalen, og dermed også norske lover.

I Norge er det bl.a. følgende forskrifter som definerer grenseverdiene, definisjonene og reglene for fremmedstoffer i fôr og næringsmidler:

Forskrift om fôrvarer

Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler

Forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer

Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler

25. april 2023 trådte EU-kommisjonens forordning 2023/915 i kraft, og erstatter med det (EC) No 1881/2006.

Denne forordningen har vært planlagt i flere år, og i den settes maksgrenser for en del kontaminanter i næringsmidler samt at struktureringen av forordningsteksten er gjort tydeligere. Fordi (EC) No 1881/2006 har blitt endret ved flere anledninger har antallet fotnoter vært høyt, noe som er redusert i den nye forordningen, i tillegg til at man har fokusert på tydeliggjøring av betegnelser og matkategorier.

Hovedendringene kort oppsummert:

• I artikkel 1 blir nye definisjoner lagt til. Begreper som “food”, “food business operator”, “placing on the market” og “final consumer” for (EC) No 178/2002, og begreper som “processing”, “unprocessed products” og “processed products” for (EC) No 852/2004.
• I artikkel 2 blir det blant annet spesifisert at mat som overgår grenseverdiene som angis i Annex i ikke skal frigis på markedet og heller ikke bli brukt som råmateriale i mat eller som en ingrediens i mat. Mat som er innenfor grenseverdiene satt i Annex I skal heller ikke blandes med mat som overskrider disse grenseverdiene.
• Definisjonen av matkategorier er nå nærmere de som angis i Annex I av (EC) No 396/2005 for plantevernmiddelrester (MRL). I tillegg til frukt, grønnsaker og korn er det nå tilsvarende lister gjeldende for nøtter, oljefrø og krydder.
• Annex I lister opp grenseverdiene for regulerte kontaminanter. Merknader som omhandler en spesifikk grenseverdi er nå å finne i en egen kolonne ved siden av den respektive grenseverdien. Dermed er de tidligere 75 fotnotene redusert ned til 15 fotnoter, og forordningen er dermed enklere å finne fram i.
• Annex II er en korrelasjonstabell med sammenlikninger mellom artikkelnummer i gammel og ny forordning.
• Forbudet mot detoksifisering gjelder nå alle matvarer som inneholder kontaminanter nevnt i Annex I (artikkel 4), hvor det tidligere kun gjaldt matvarer som inneholdt kontaminantene nevnt i seksjon 2 av Annex-et (mykotoksiner). Dette begrunnes med at det er for lite vitenskapelig kunnskap om potensielle metabolitter som kan produseres av detoksifiseringsprosessen.
• Overgangstiltakene fra den gamle forordningen vil fremdeles være gjeldende og er angitt i Artikkel 10
• Det er dessuten tydeliggjort at det er «lower bound» konsentrasjonene som bør benyttes i de tilfeller der det er fastsatt grenseverdier for flere forbindelser (som summen av konsentrasjoner av disse stoffene) med mindre annet er spesifisert.
• Det skal spesifiseres hvilke kroppsdeler hos krepsdyr som de spesifikke grenseverdiene gjelder for.

De fleste maksgrenser er opprettholdt fra tidligere, med noen viktige unntak:

• Aflatoksiner: maksgrensene for aflatoksiner vil også gjelde prosesserte matvarer dersom de består av minst 80% av det tilsvarende råvaren/produktet.
• Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): maksgrensene for PAH i plantebaserte pulvere som benyttes til tillaging av drikkevarer gjelder ikke for pulverkaffe («instant/soluble coffee»). Det presiseres dessuten at makgrensene for PAH i morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, småbarnserstatninger, samt mat til spesielle medisinske formål beregnet på spedbarn og småbarn gjelder for det ferdige «ready to use» produktet.
• Melamin: En maksgrense for melamin i flytende morsmelkeerstatning er satt, i tillegg til den eksisterende maksgrensen for melamin i morsmelkerstatning i pulverform.