PFAS - kontaminanter i vann og næringsmiddel
Grenseverdier for PFAS ble innført i EU fra 1. januar 2023. Grenseverdiene gjelder for 4 PFAS-forbindelser og for summen av disse 4 forbindelsene i:
- egg
- fisk
- krepsdyr
- muslinger
- kjøtt
De 4 PFAS-forbindelsene som er regulert er PFOS, PFOA, PFNA, PFHxS, samt summen av disse. Se lenker til regelverk nederst på siden.
Siden 1950-tallet har PFAS blitt brukt i industrien til ulike formål. PFAS er en samlebetegnelse for en gruppe fluorkarbonforbindelser og har inngått i slippmidler (for eksempel i kasseroller og stekepanner), slukkeskum, impregneringsmidler i for eksempel vannavstøtende tekstiler/papir, elektronikk, skismøring etc. På grunn av PFAS sin lange nedbrytningstid, vil PFAS kunne tas opp i vannet og deretter videre inn i matens verdikjede. EFSA arbeider med risikovurdering av en rekke PFAS-forbindelser og det forventes ytterligere grenseverdier for PFAS i ulike næringsmidle i årene som kommer.
Hva er PFAS?
PFAS (Per- og poly-Fluor-Alkylerte Stoffer) er en samlebetegnelse på en gruppe syntetiske forbindelser som består av en lang fluorkarbonkjede med en aktiv gruppe i enden. Kjedelengden (antall karbonatomer) og aktiv gruppe avgjør de ulike navnene på forbindelsene. Det finnes opp imot 7000 forskjellige PFAS-forbindelser. Ca 100 av forbindelsene kan lett detekteres. 20-25 av disse inngår i EU sitt drikkevannsdirektiv og EFSA har foreløpig evaluert 4 forbindelser (PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS) med hensyn på tolerabelt ukentlig inntak (TWI).
EFSA har vedtatt en tålegrense per uke for summen av de 4 forbindelsene som er evaluert til nå på 4,4 ng/kilo kroppsvekt pr uke. Inntak av disse forbindelsene i større mengde enn TWI kan ifølge EFSA utgjøre en helserisiko.
Bildet under viser strukturen til PFOS og PFOA som er to av de forbindelsene som EFSA har på listen sin.
PFAS-forbindelsene er ekstremt stabile og vil lagres i naturen og akkumuleres i næringskjeden. Disse forbindelsene vil ikke degraderes i det hele tatt og derfor vil konsentrasjonen være konstant eller økende fremover.
Risikoprodukter
Mennesker eksponeres for PFAS gjennom mat. De kortkjedede PFAS-forbindelsene er svært mobile i vann, som transporterer PFAS rundt i naturen. Gjennom vannet vil forbindelsene tas opp i matens verdikjede og PFAS vil da være til stede i de fleste produkter som fisk, melk, egg, frukt, grønsaker, korn osv. Det er også avdekket områder med stor forurensning fra fabrikker, områder som brukes til brannslukningsøvelser eller forurensninger/lekkasjer. Disse områdene kalles hotspots. Dyr som beiter i områder rundt disse hotspotene vil ha høyere konsentrasjoner av PFAS i muskel og/eller fettvev.
Andre eksponeringsveier for mennesker er gjennom luften vi puster inn, kontakt med støv, behandlede overflater eller behandlede plagg. I noen deler av verden er innholdet av PFAS-forbindelser høyt også i drikkevann.
PFAS er såpass utbredt at store deler av befolkningen i alle utviklede land i verden, har målbare nivåer i blodet sitt.
I Norge stiftet vi først bekjentskap med PFAS gjennom medias dekning av fluorskismurning for noen år siden. Skiarenaen i Holmenkollen var sterkt kontaminert. Det internasjonale skiforbundet vedtok da forbud mot bruk av fluorskismurning fra sesongen 2020/2021. I tillegg har det vært stort fokus på PFAS i forbindelse med brannskum på flyplasser og avrenning ned i vannkilder i nærheten.
Helsefare/symptomer
PFAS kan akkumuleres i kroppen over tid. I følge EFSA er inntak av PFAS koblet mot en rekke ulike helsefarer.
PFAS kan forstyrre immunsystemet ved at det hemmer utvikling av antistoffer som for eksempel etter vaksinering. En slik redusert antistoffdannelse kan bety at man er mindre motstandsdyktig mot infeksjoner. Epidemiologiske undersøkelser antyder en sammenheng mellom eksponering for PFAS og skjoldbruskkjertelsykdom/dysfunksjon, nyresykdom inkludert kreft og høyt kolesterol. I følge EFSA er man også bekymret med tanke på fertilitet, leverskader og ulike kreftformer som for eksempel testikkelkreft.
Gravide og ammende kvinner vil kunne overføre PFAS via navlestreng og morsmelk til barnet. Sannsynligheten for å utvikle svangerskapsforgiftning samt redusert fødselsvekt er andre bekymringer som knyttes til PFAS-eksponering.
Man har ikke full oversikt over helsefarer forbundet med inntak av PFAS.
Hvordan forebygge?
Perfluoralkylerte stoffer er ekstremt lite nedbrytbare i naturen, og de mengdene av disse stoffene som har havnet i naturen vil finnes der i lange tider framover. For de aller fleste vil eksponeringen for PFAS-forbindelser foregå over lang tid, ikke som en akutt hendelse. Forebyggende tiltak vil i første omgang gå på overvåkning i vann- og næringsmidler når grenseverdier foreligger fra EU. Nivåene en avdekker i en slik overvåkning kan brukes inn i justering av anbefalinger på totalt ukentlig inntak av produkter med høyt PFAS-innhold og etter hvert kunne etablere tydelige grenseverdier på de ulike næringsmidler.
Regelverk i Norge og EU
Grenseverdier for PFAS ble innført i EU fra 1. januar 2023 ved gjennomføring av forordning (EU) 2022/2388 om grenseverdier for PFAS i visse næringsmidler. Grenseverdiene gjelder for 4 PFAS-forbindelser og for summen av disse 4 forbindelsene i egg, fisk, krepsdyr, muslinger og kjøtt. De 4 PFAS-forbindelsene som er regulert er PFOS, PFOA, PFNA, PFHxS, samt summen av disse. Se lenker til regelverk nederst på siden.
I tillegg gjennomføres forordning 2022/1428 om fastsettelse av metoder for prøvetaking og analyser for kontroll av perfluoralkylstoffer i visse næringsmidler.
Videre anbefaler EU at alle produsenter gjennomfører en bred screening av PFAS i alle typer mat, også økologisk mat.
Analyser / Hva kan vi tilby
Eurofins Food & Feed Testing AS er et akkreditert laboratorium som kan analysere dine produkter for PFAS. Er det ønskelig med kartleggingsprosjekter av dine produkter er dette noe vi også bidrar med.
Analysekodene vi anbefaler for de regulerte PFAS-forbindelsene:
PLW8F - PFAS 4 i food & feed
PLW8H - PFAS TOT i food & feed
Hold deg oppdatert om det nyeste innen PFAS på våre svenske kollegers nettside.
Les mer om det historiske perspektivet ved PFAS, definisjoner og de ulike undergruppene, skrevet av våre danske kollegaer.
Sjekk vår Q&A etter fra vårt webinar om PFAS.
Referanser
Fakta om PFAS: https://www.fhi.no/ml/miljo/miljogifter/fakta/fakta-om-pfos-og-pfoa/
Mattilsynet: PFAS i drikkevann | Mattilsynet
Endringer i regelverket EU:
(EU) 2022/2388 om grenseverdier for PFAS i visse næringsmidler
(EU) 2022/1428 om fastsettelse av metoder for prøvetaking og analyser for kontroll av perfluoralkylstoffer i visse næringsmidler
Fødevarestyrelsen i Danmark: Fluorstoffer (PFAS) i fødevarer (foedevarestyrelsen.dk)
Lismedelsverket i Sverige: Gränsvärden införs för PFAS i livsmedel (livsmedelsverket.se)
Risk to human health related to the presence of perfluoroalkyl substances in food https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/6223 Per- and Polyfluoroalkyl Substance Toxicity and Human
Health Review: Current State of Knowledge and Strategies for Informing Future Research https://setac.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/etc.4890