JavaScript is disabled. Please enable to continue!

Mobile search icon
Analyser >> Mikrobiologi >> Hepatitt A

Hepatitt A

Sidebar Image

Hepatitt A-viruset er et nakent RNA-virus i slekten hepatovirus som tilhører familien picornaviridae og forårsaker en leverbetennelse. Hepatitt A-viruset finnes verden over, men har relativt høy forekomst i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia, og er da spesielt knyttet til dårlig hygiene og høy befolkningstetthet.
I vestlige land er smittekilden ofte importerte matvarer som er forurenset med virusholdig avføring fra personer med hepatitt A, feks gjennom vanningsvann eller uhygienisk håndtering.

Hvilke produkter er viruset knyttet til?

Viruset har vært påvist i ulike typer skjell, salat, halvtørkede tomater og dadler, i tillegg til fryste bær.

Påvisning

Hepatitt A-viruset påvises i næringsmidler ved bruk av RT-PCR. Metoden detekterer virusets RNA i prøven.

Reservoar

Menneske er eneste vert for hepatitt A-viruset. Viruset formerer seg i levercellene, derav også navnet; gresk ‘hepar’ for lever.

Vekstvilkår

Viruset vil ikke formere seg utenfor levende celler og oppformeres derfor ikke i næringsmidler. Viruset er meget motstandsdyktig mot syre (ned mot pH 1!), tørke og temperaturer opp mot 60°C. Det kan også overleve i saltvann og ferskvann i flere måneder.

Viktighet i Norge

Matbårne utbrudd av hepatitt A er sjeldne i Norge, men kan opptre ved import av forurensede matvarer. Siste utbrudd i Norge var i 2021 og omfattet 20 smittede personer bosatt i ulike deler av landet. Smittekilden var trolig importerte, fryste bringebær.

Importerte, fryste bær har også vært smittekilde i flere tidligere utbrudd. Som i 2014, hvor utbruddet kunne føres tilbake til fryst skogsbærkake produsert i Tyskland. I et annet utbrudd, som var i alle de nordiske land i 2013, var det også frosne bær som var den sannsynlige smittekilden. Bærene hadde enten Marokko eller Egypt som opprinnelsesland.

Symptomer og inkubasjonstid

Symptomene til hepatitt A-infeksjon varierer fra mild sykdom hos barn til mer alvorlig hos voksne, og opptrer mellom 15 til 50 dager etter smitte. Sykdommen starter med feber, kvalme, oppkast, magesmerter og appetittløshet. Etter hvert utvikler 70-80% av de voksne smittede gulsott, der huden og det hvite i øynene blir gulfarget. Nærmest alle pasienter (99%) blir helt friske etter en infeksjon og utvikler immunitet. Immuniteten mot hepatitt A-viruset varer livet ut.

Forebygging

Hepatitt A-viruset har en veldig lav infeksjonsdose, dvs. at selv et lite antall viruspartikler kan føre til sykdom. Viruset skilles ut med avføringen hos smittede personer. For å hindre smitte i egen husstand er det derfor viktig med god håndhygiene i forbindelse med måltider, toalettbesøk og bleieskift.

Siden importerte, fryste bær tidligere har vært smittekilde til matbårne utbrudd, kan risiko for smitte fra frukt og bær reduseres ved å koke importerte fryste bær i 1 minutt før de benyttes i retter som ikke skal varmebehandles.

Lovverket

Virksomheter i alle ledd har ansvar for å sikre at frukt og grønt ikke inneholder helseskadelige mikroorganismer, samt at det kan spores hvor produktene kommer fra. Virksomhetene skal ha systemer og rutiner som sikrer at regelverket overholdes og dermed forhindrer import og omsetning av helseskadelig mat.

Eurofins Food & Feed Testing Norway AS tilbyr analyse av hepatitt A-virus i frukt og grønnsaker, nøtter, krydderurter og skjell, i tillegg til svaberprøver fra produksjonsmiljø.

Ta kontakt med ditt lokale laboratorium for mer informasjon, så hjelper vi deg gjerne videre.