Matbåren sykdom
Norge er i en særstilling når det gjelder mattrygghet med lavt smittepress blant husdyr og et relativt lavt antall av matbårne infeksjoner. Dette er et resultat av målrettet forebyggende aktiviteter via et godt utbygd mattilsyn og strenge regler for import av næringsmidler og levende dyr. Likevel registreres det tilfeller av matbåren sykdom også i Norge. Årlig registreres mellom 20-60 utbrudd og opptil tusenvis av sykdomstilfeller. Meldingspliktige infeksjoner blir innrapportert til meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).
Sykdomsfremkallende bakterier
Ulike bakterier har avanserte strategier for å forårsake sykdom og det kan være utfordrende å finne ut hendelsesforløpet i et matbårent utbrudd.
Campylobacteriose
Campylobacteriose forårsaket av Campylobacter jejuni og Campylobacter coli er den vanligste bakterielle diarésykdommen av de meldingspliktige i Norge (MSIS - Meldingssystem for smittsomme sykdommer). Bakterien forekommer i tarmen hos både ville og domestiserte pattedyr og fugler. Fjørfeproduksjon er regnet som den vanligste smittekilden for mennesker. I Norge er det derfor igangsatt en handlingsplan for Campylobacter for å redusere forekomst av bakterien i denne produktgruppen. I perioden 2022 var det innmeldt ca. 3000 meldte tilfeller av campylobacteriose i Norge. Ca. halvparten av de som blir smittet er smittet i utlandet. Sykdommen forekommer hyppig i mange industrialiserte land. De største utbruddene av campylobacteriose i Norge har vært forårsaket av forurenset drikkevann.
E.coli
Escherichia coli er tilstede i tarmen hos alle mennesker og varmblodige dyr og er vanligvis harmløse tarmbakterier. Det finnes noen grupper av E. coli som kan forårsake sykdom hos mennesker hvor den varianten som forårsaker mest alvorlig sykdom er definert som Enterohemorhagisk E. coli (EHEC). I følge MSIS-statistikk er det meldt inn ca. 1500 tilfeller av E. coli enteritt i 2022 hvorav ca. 500 var identifisert som EHEC. EHEC/STEC kan finnes i kjøtt og kjøttprodukter fra storfe og småfe, grønnsaker, produkter av upasteurisert melk og forurenset drikkevann, men det er også blitt påvist STEC i mange andre typer matvarer.
Salmonella
Salmonella er den tredje vanligste bakterielle årsaken til diarésykdom som er meldingspliktig i Norge (salmonellose). De vanligste serovarianter meldt i Norge er Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium. Til sammen utgjør disse to – som i mange andre vestlige land – for tiden ca. 70% av samtlige ikke-tyfoide salmonellaisolater. Iflg. MSIS-statisikken ble det registrert 712 tilfeller av Salmonellose i Norge i 2022. Av disse tilfellene ble ca. 50 prosent smittet i utlandet.
Det ble registrert fire utbrudd i Norge i 2022 med salmonellose. I to av utbruddene ble det ikke konkludert med hvilket næringsmiddel som var årsak til sykdom. I ett av utbruddene var det mistenke om at melon var årsaken til smitten. I et annet av utbruddene var det importert agurk, som mest sannsynlig var årsaken til ubruddet iflg. sporingsarbeidet som ble utført.
De fleste i Norge smittes med salmonella under opphold i utland, hovedsakelig gjennom mat. Salmonellasmitte i Norge skyldes stort sett importerte matvarer, forurenset drikkevann, eller direkte eller indirekte smitte fra ville småfugl og pinnsvin. Det er sjeldent at man påviser salmonella i norskproduserte matvarer og husdyr, på grunn av effektiv bekjempelse av smittestoffer blant husdyr og matvarer over lang tid.
Listeria monocytogenes
Listeria monocytogenes er en av de største utfordringene for matvaretrygghet hos produsenter av spiseklar mat. Bakterien kan være årsak til sykdom, og i de mest alvorlige tilfellene er L. monocytogenes dødelig for mennesker. I tillegg er utfordringer knyttet til Listeria en stor kostnad for produsenter av blant annet sjømat og spiseklare produkter. Påvisning av bakterien kan medføre stopp i produksjon for nedvask/desinfisering, økte kostander i forbindelse med forhøyet prøvetakingsfrekvens, økte personalkostnader og tilbaketrekking/omdirigering av produkter fra markedet. Tallmessig utgjør human listeriose i Norge et lite problem, men sykdommen er som regel alvorlig når den først blir registrert. I 2022 var det iflg. MSIS-statistikk meldt inn 27 tilfeller av listeriose i Norge.
Sporedannede bakterier
Den viktigste årsaken til matbåren sykdom forårsaket av sporedannende Bacillus cereus og Clostridium perfringens, er feilslått varmebehandling og nedkjøling av matvaren når store porsjoner mat blir langsomt oppvarmet og avkjølt. Sporer i produktet vil tåle varmebehandling i flere timer, og når temperaturen synker under 48-50°C vil sporene germinere (omskape seg til vegetative bakterier igjen).
I perioden 2006-2018 er det til Folkehelseinstituttets og Mattilsynets utbruddsvarslingssystem (Vesuv) totalt varslet 15 utbrudd der Clostridium perfringens var mistenkt eller bekreftet årsak. Enkelttilfeller av Clostridium perfringens-infeksjoner er ikke meldingspliktig til MSIS. I perioden 2006-2018 er det til Folkehelseinstituttet / Mattilsynets utbruddsvarslingssystem (Vesuv) totalt varslet 34 utbrudd der Bacillus cereus var mistenkt eller verifisert årsak.
Les mer om de sporedannende bakteriene Clostridium perfringens og Bacillus cereus her
Oversikt over antall registrerte tilfeller av noen av de meldingspliktige matbårne sykdommer i Norge.
Verktøykasse ved mulig matbåren sykdom
De fleste, som blir matforgiftet, tror at det er det siste måltidet de spiste som er årsaken til sykdommen men dette er som regel ikke tilfellet. Hvordan kan din bedrift bevare et godt omdømme hvis bedriften skulle bli innblandet i et mulig matbårent utbrudd?
Les om vårt konsept hvor vi bistår som nøytral tredjepart med analyser og dokumentasjon til å følge opp eventuelle forbrukerklager.
European Foos Safety Authority (EFSA)
Les mer om måtbårne sykdommer hos EFSA og se oppdateringer om pågående utbrudd her.