Radioaktivitet

Radioaktive stoffer er atomer med ustabile atomkjerner. Ved å endre sammensetning vil den ustabile atomkjernen kvitte seg med overskuddsenergi og gå over i en mer stabil tilstand. Samtidig vil det sendes ut energi i form av ioniserende stråling som alfa-, beta- og gammastråling. Aktiviteten, eller mengden til et radioaktivt stoff i et materiale angis som becquerel (Bq). Noen radioaktive stoffer forekommer naturlig i miljøet, og andre stoffer er menneskeskapte. Denne fagsaken vil ta for seg hva radioaktivitet er, hvilke helsefarer den kan innebære, hvor den forekommer og analyser Eurofins kan tilby for radioaktivitet.

De ulike formene av ioniserende stråling har forskjellige egenskaper:

• Alfastråling har en større evne til å forårsake skade i celler enn beta- og gammastråling. Likevel har alfastråling en lav gjennomtreningsevne og kan stoppes av for eksempel huden vår eller et papirark. Dette er årsaken til at alfastråling kun kan forårsake skade i kroppen dersom de radioaktive stoffene kommer inn i kroppen før de omdannes. Dette kan for eksempel skje ved at vi puster inn radioaktive stoffer eller får de inn i kroppen gjennom næringsmidler.
• Betastråling er mest skadelig hvis de radioaktive stoffene kommer inn i kroppen ved at man puster de inn, eller gjennom næringsmidler før de omdannes - i likhet med alfastråling. Betastråling har en mindre evne til å forårsake skade enn alfastråling da betastråler har en gjennomtreningsevne på noen få millimeter i huden og noen centimeter i luft.
• Gammastråling har svært høy gjennomtreningsevne, og kan gå tvers gjennom mange typer materiale, blant annet kroppsvev. Denne strålingen har samme egenskaper som røntgenstråler.

De ulike radioaktive stoffene har ulike halveringstider. Den fysiske halveringstiden til et radioaktivt stoff sier noe om hvor raskt det radioaktive stoffet brytes ned og forsvinner. Halveringstiden varierer mellom de ulike radioaktive stoffene. Radioaktive stoffer som har en kort halveringstid avgir en mer intens stråling, men forsvinner fort. Radioaktive stoffer med lang halveringstid avgir mindre intens stråling, men vil være til stede over lengre tid.

Helsefarer/symptomer

Avhengig av strålingsdosen og varigheten av eksponeringen kan radioaktiv stråling være skadelig for levende organismer. Kortvarig eksponering for høye doser kan føre til akutte helseeffekter som oppkast, kvalme og skade på vev og organer. Langvarig eksponering for radioaktiv stråling i lavere doser øker risikoen for kreft og andre kroniske helseproblemer. 

Forekomst og regelverk i Norge

Som nevnt tidligere finnes det både menneskeskapte og naturlige radioaktive stoffer i maten vår.

Naturlige radioaktive stoffer har alltid vært tilstede i miljøet rundt oss, og derfor også i maten vår. Alle mennesker får derfor en viss stråledose fra næringsmidler. Naturlige radioaktive stoffer er en naturlig del av miljøet og avgir samme typer stråling som menneskeskapte radioaktive stoffer. Kalium-40 er et eksempel på et naturlig forekommende radioaktivt stoff. Dette stoffet utgjør en liten andel av alt kalium, som er et livsviktig næringsstoff. I Norge så er radon den viktigste naturlige kilden, og har opphav fra nedbrytning av uran fra fjell og løsmasser.

Når det gjelder menneskeskapte radioaktive stoffer, kan de produseres i forbindelse med bruk innen industri, medisin og forskning, eller kjernekraft. Jod-131 og cesium-137 er eksempler på menneskeskapte radioaktive stoffer. Radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 finnes fortsatt i miljøet og tas opp av sopp, planter og dyr, og Tsjernobyl-ulykken er den største kilden til radioaktiv forurensning i norsk mat. En finner fortsatt radioaktivt cesium i norsk natur, men de fleste næringsmidler i dag har et lavt innhold av cesium-137. Generelt så har sjømat et svært lavt innhold, og også de fleste landbruksprodukter har lave nivået. Næringsmidler som vilt, vill ferskvannsfisk, bær og sopp fra områder som ble hardt rammet av forurensning fra Tsjernobyl-ulykken, inneholder normalt mer radioaktivt cesium enn landbruksprodukter. Ettersom de fleste spiser små mengder av disse produktene sammenliknet med andre matvarer, så har dette ikke så mye å si for stråledosen til de fleste.

Det er satt nasjonale grenseverdier for radioaktivt cesium i næringsmidler, men også for radon og tritium i drikkevann. Det henvises til forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler for grenseverdier. 

Større utslipp og aktivitet de senere år

Fukushima-ulykken i 2011 er en av de mest alvorlige kjernefysiske hendelsene i historien. Flere reaktorer ved Fukushima Daiichi kjernekraftverk mistet kjølingen som følge av et jordskjelv og en tsunami, som resulterte i utslipp av radioaktivt materiale i miljøet. Dette førte til evakuering av områder og har påvirket både miljøet og helsen til mennesker i regionen.

Japan vil slippe ut behandlet vann fra kjernekraftverket Fukushima ut i Stillehavet fra 24.august 2023, og utslippet vil pågå i omtrent 30 år.

Mesteparten av de radioaktive stoffene er renset bort, men stoffet tritium er spesielt vanskelig å filtrere ut. Dette medfører at hoveddelen i utslippet vil være tritium.

Det internasjonale atomenergibyrået IAES konkluderer i en egen rapport i forbindelse med det planlagte utslippet at utslippet ikke vil ha noen merkbar radiologisk påvirkning på mennesker og miljø. 

Analyser / Hva kan Eurofins tilby

Eurofins Food & Feed Testing Norway AS er et akkreditert laboratorium som tilbyr analyser av flere ulike radionukleotider i næringsmidler.

Tabellen under viser oversikt over utvalgte analysepakker for radioaktivitet. 

_Kilder

• _{Lovdata: Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler}
• _{DSA: Radioaktivitet i mat og og drikke}
• _{DSA: Utslipp av vann fra Fukushima-anlegget}
• _{DSA: Hva er radioaktive stoffer}
• _{FHI: Helseeffekter av ioniserende stråling}
• _{ASEA: Fukushima Daiichi ALPS Treated Water Discharge - FAQs}

Analysetjenester

Kundeservice

Kompetanse og
rådgivning

  KONTAKT